En pensjon å leve av

Pensjonistlønn er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om å arbeide på pensjonistvilkår, innebærer at du ikke ansettes på ordinære lønnsvilkår, men blir avlønnet med pensjonistlønn (for tiden 245 kr timen + tillegg per 1.1.2024). Du skal ikke meldes inn i pensjonsordningen eller opptjene medlemskap for dette arbeidet.

Avtale om pensjonistavlønning er et tilbud til alderspensjonister, og det er staten, Oslo kommune, KA, helseforetak, Virke-HUK, Samfunnsbedriftene og KS’ tariffområde som tilbyr slik avtale.

I avtaler i kommunene, (KS-området) og i helseforetakene (Spekter-området) har Fagforbundet fått en ny bestemmelse som gir bedre kompensasjon til mange pensjonister som jobber på pensjonistavlønning. Dersom det er rekrutteringsutfordringer, vil ansatte kunne jobbe på en timelønn som er 93 prosent av garantilønnen ved 16 års ansiennitet. I spekterområdet gis det kopensasjon på 93 prosent av minstelønn vd full ansienniter i stillingsgruppe 5, avtalt i A2 for område 10. Utover dette utbetales lørdags- og søndagstillegg, helge- og høytidstillegg og kvelds- og nattillegg.

For pensjonister i stilling uten garantilønn, begrenses pensjonistlønn til det en med treårig høyskoleutdanning og 16 års ansiennitet ville fått. (KS)

I område 11 i spekterområdet gis det kompensasjon på 93 prosent av minstelønn ved full ansienniter i stillingsgruppe 5, avtalt i A2 for område 10.

Der det ikke er rekrutteringsutfordringer kan pensjonister jobbe på pensjonistvilkår på samme måte som i dag.

Har du tatt ut AFP, må du vente til du har fylt 65 år og går over på pensjon regnet etter tjenestepensjonsordningens regler, før du kan jobbe på pensjonistlønn. NB noen med lav lønn og kort opptjening vil tjene på å beholde AFP etter folketrygdenes regler fram til 67 år, og vil ikke kunne jobbe med pensjonistavlønning før det. Ansatte med særaldersgrense og som slutter etter «85-års»-regelen har alderspensjon, og kan derfor jobbe på pensjonistlønn. 

Du kan jobbe så mye du vil med pensjonistlønn uten å få redusert alderspensjonen din. 

Dersom du har vært medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning, vil du ha rett til oppsatt pensjon hvis du har en medlemstid på minst 3 år i offentlige tjenestepensjonsordninger til sammen. Du vil da ha rett til alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon. Ta kontakt med pensjonsordningen som arbeidsgiveren din hadde (ofte KLP eller en pensjonskasse i en av de store byene) for mer informasjon.

AFP-ordningene i privat og offentlig sektor har blitt veldig ulike etter pensjonsreformen. Uansett er det viktig å sjekke med arbeidsgiver at du faktisk har rett på AFP, før du sier opp stillingen din.

AFP fra 62 til 65 år

Når du er mellom 62 og 65 år, er det folketrygdens regelverk og beregningsmåte som blir brukt ved utregningen av pensjonen.

AFP tilsvarer alderspensjonen du ville ha fått fra folketrygden dersom du hadde fortsatt i stillingen frem til fylte 67 år. Dette kalles «folketrygddelen av AFP». I tillegg får du et AFP-tillegg på kr 20 400 pr år.

AFP fra 65 til 67 år

AFP fra 65 år kan bli beregnet som alderspensjon fra pensjonsordningen. Pensjonen blir 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (normalt den faste sluttlønnen). Er medlemstiden kortere enn 30 år, eller dersom du tidligere har arbeidet deltid, blir pensjonen forholdsmessig redusert.

I det nye pensjonssystemet sparer du opp til pensjonen din med pensjonsbeholdningen.

Hvert år tjener du opp 18,1 prosent av lønnsinntekt eller tilsvarende. Dette legges til pensjonsbeholdningen din. Beløpet som ligger inne i pensjonsbeholdningen vil bli justert med lønnsveksten hvert år. Tjener du for eksempel 400.000 kroner, får du 72.400 kroner inn på pensjonsbeholdningen din.

Når du tar ut pensjonen deles pensjonsbeholdningen på ditt årskulls delingstall. Er dette 16, og du har 3,2 millioner i pensjonsbeholdningen gir dette 200.000 kroner i pensjon.

Personer født fra 1963 og senere får all opptjening fra denne opptjeningsmetoden. Årskullene 1954 til 1962 får deler av opptjeningen fra dette systemet.

Et delingstall er en beregning av forventet gjenværende levealder. Det året du fyller 61 år får du oppgitt dine delingstall. Du vil få ett tall per år fra du fyller 62 til 75 år. Din årlige pensjon fra folketrygden beregnes ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet.

Alle som blir minst femti prosent varig ufør har rett til uføretrygd fra folketrygden. Det tar ofte lang tid før en slik pensjon blir innvilget. Ved årsskiftet 2014/2015 kom det nye regler som skal gjøre det lettere å kombinere uføretrygd og jobb. 

Ansatte i offentlig sektor har i tillegg rett til uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, hvis de har en uføregrad på over 20 prosent.

I privat sektor har en del arbeidstakere uføreforsikring betalt av arbeidsgiver, men slettes ikke alle. Anslagsvis en halv million yrkesaktive nordmenn er uten uføredekning utover folketrygden - verken på jobb eller privat.

KLP og de andre pensjonskassene er avhengig av at alle opplysninger mottatt fra arbeidsgiver er korrekte. De ulike pensjonskassene har ikke anledning til å korrigere medlemsopplysninger uten melding fra arbeidsgiver.

Hvis du er i tvil om medlemsopplysningene dine er riktige bør du kontakte din arbeidsgiver først. Det gjelder også hvis du har jobbet et sted som skulle gitt medlemskap i en tjenestepensjonsordning og dette ikke går fram.

Vær klar over at opptjening i de kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene ikke kommer fram i pensjonskalkulatorene. Du må kontakte pensjonskassa og be om opplysninger.  

Hvis du har en stilling med aldersgrense 65 år eller lavere, såkalt særaldersgrense, kan du fratre med pensjon fra tjenestepensjonsordningen inntil 3 år før denne aldersgrensen hvis summen av din alder og samlet medlemstid i KLP eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger er minst 85 år.

Eksempel:
En hjelpepleier med aldersgrense 65 år kan fratre 62 år gammel hvis vedkommende har vært medlem i minst 23 år (62 + 23 = 85).

Eksempel:
En brannmann med aldersgrense 60 år kan fratre 57 år gammel hvis vedkommende har vært medlem i minst 28 år (57 + 28 = 85).

Hvilke valg har du?

• Du kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen (KLP eller andre) fra fylte 62 år, og vente med å ta ut alderspensjonen fra folketrygden til 67 år
• Du kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden fra fylte 62 år     

Du kan ta ut både hel og delvis alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen, men det forutsetter at du reduserer eller slutter helt i stillingen din.

Ja, dette er riktig, men spørsmålet bygger på gale forutsetninger.

Det vil alltid lønne seg bedre å jobbe enn å være pensjonist. Når det er sagt oppnår man full opptjening med 30 års tjenestetid i offentlig sektor og pensjonen vil øke lite om du jobber lenger enn dette.

Flertallet av de ansatte i kommunal sektor er særlig kvinner, men også menn med tunge jobber som belaster muskler og skjelett. Dette gjelder også de som jobber i private virksomheter med tilknytning til kommunal sektor. Per i dag kommer under 20 prosent av de ansatte i kommunal sektor opp i 30 års opptjening. Resten, over 80 prosent oppnår aldri full opptjening. Dermed er det tull å se for seg at disse skal jobbe i 40 eller 45 år. Det går rett og slett ikke.

Dette er hovedgrunnen til at Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene jobbet mer for solide og gode tidligpensjonsordninger enn for optimale ordninger for de som faktisk greier å jobbe til de er svært gamle.