KreativOmsorg '09: Musikk er framtidas medisin

Audun Myskja er ingen sprø rocker som spiller på en pub nær deg. Han er musikkterapeut - og bruker musikken aktivt til å gi pasienter bedre helse og livsglede.

Overlege Audun Myskja sier musikk kan gjøre underverker for pasienter på sykehjem. Han kan dokumentere at en god melodi og taktfaste rytmer er terapi som gir god helsegevinst.

22.04.2009 av Informasjonsavdelingen
Sist oppdatert: 22.04.2009

Myskja er overlege og prosjektleder ved Bergen Røde Kors sykehjem, Senter for livshjelp. Han har 30 års erfaring innen det han kaller integrert medisin, og arbeider til daglig med terapeutisk berøring, terapeutisk stemmebruk og musikkterapi.

- Folk som synger i kor lever lenger enn de som ikke gjør det. Kulturelt aktive personer får for eksempel langt sjeldnere demens, sier han til deltakerne på årets KreativOmsorg-seminar.

Musikkterapeuten er sikker i sin sak. Dokumentasjonen er grundig og omfattende. Han forteller i bilder, filmsnutter, ord og egne musikalske kast om hvilken fantastisk effekt musikk har - og han levner liten tvil om hvem som må bringe musikken fram til pasienten. Det er de ansatte på gulvet, de med masse observasjonstid. Det er de som må si fra når noe er galt og det er de som kan finne en vei ut av sinnets labyrinter.

Meter for meter med metronom
Det er ikke bare tonene og melodien alene som er viktig. Rytmen er også avgjørende. Myskja viser to filmsnutter med en pasient med demens. I den første ser vi en pasient som sliter med å sette det ene benet foran det andre uten å snuble. I den neste filmen har Myskja innstilt metronomen, en taktmåler, på riktig gåhastighet. Det gjør underverker. Pasienten kan nå bevege seg med jevne og taktfaste skritt framover.

Det kan være vrient å finne ut hvor mange skritt en person tar i minuttet. Kun presisjonsarbeid gir suksess, ifølge Myskja.

- Mens en pasient kan være svært ustødig med 105 steg per minutt, kan han eller hun brått komme i balanse med 104 steg per minutt.

Alle er musikkterapeuter
- Det er ingen som ikke kan synge, understreker Myskja.

For ham er det viktigste at man trår til med den stemmmen man har. Hvorvidt fremføringen er elegant eller ei, er uten betydning.

- Lyd går rett til hjernestammen. Hvilken stemmeprakt du har, spiller ingen rolle. Det viktigste er at man legger bak seg frykten for å høre sin egen stemme synge. Sang er uansett helsebringende for pasienten.

Forskning viser at det kun er to prosent av pasientene som musikk ikke har noen betydning for. Det er lite! Musikk når fram til de aller fleste av oss.

Mer lesing, se livshjelp.no