Nå merkes forskjellene

Erna Solberg sa det før valget i 2013. «Folk vil merke forskjellene, ikke fra første dag, men betydelig i løpet av en fireårsperiode». Nå, etter snart seks år med høyreregjering, merker vi forskjellene.

16.06.2019 av WEGARD HARSVIK, leder samfunnskontakt og strategisk arbeid i Landsorganisasjonen (LO)
Sist oppdatert: 19.11.2020

Bård Skarra

LO og Fagforbundet stod i sin tid bak Solidaritetsalternativet. Nå ser vi hva som er alternativet til solidaritet. Ulikhetene som øker; mellom rik og fattig, mellom de som har jobb og ikke har jobb, mellom de som er innenfor og de som er utenfor, mellom syke og friske, mellom by og land.

Samtidig har vi de siste fire årene hatt rødgrønt styre i de fleste kommunene og de største byene. Der er det ført en politikk som har motvirket høyrepolitikken. Rødgrønne kommuner har vært et bolverk mot mer midlertidighet, privatisering og sosial dumping.

Ettersom høyreregjeringen nå har et flertall på Stortinget, varsles det en enda kraftigere høyredreining. I bytte mot innstramminger i kvinners rett til abort til Krf, har Høyre, Venstre og FrP fått en regjeringsplattform med mer reinspikka liberalisme. Det kommer medlemmene i LO og Fagforbundet til å merke. Det gjør det enda viktigere at kommuner og fylker er styrt av partier som trekker i en annen retning.

Det er særlig tre momenter som det blir viktig å snakke om for oss i LO. Kommunen er arbeidsgiver for mange av medlemmene våre. Jobber du i kommunen, velger du din egen arbeidsgiver. Det har faktisk mye å si hvilket parti som styrer. Rødgrønne partier har forpliktet seg til å satse på kompetanse, bygge heltidskultur og tilby faste stillinger.

Ansatte er kommunenes største ressurs, og bør behandles som det. De bør vises tillit og gis kompetanse. Når regjeringen endrer arbeidsmiljøloven for å få flere midlertidig ansatte, svarer rødgrønne kommuner med å ikke bruke den nye loven.

Kommunen er en viktig samfunnsaktør. De kan stille strenge krav til hvem de kjøper tjenester og varer fra, og hvordan det har vist seg helt avgjørende i kampen mot sosial dumping. Når regjeringen svikter i kampen mot sosial dumping, svarer rødgrønne kommuner med å kreve lærlinger, faste ansatte og seriøsitet.

Og ikke minst om at man bruker innkjøpsordninger og andre virkemidler for å sette en standard for arbeidslivet i et område. Der har vi mange gode, helt konkrete resultater å vise til. I kommuner over hele landet – i Bergen, Oslo, Bodø, Skien, Porsgrunn, Fredrikstad, Trondheim og i Østre Toten, ja i flere titalls kommuner over hele landet, har man levert.

Kommunevalget handler også om fellesskap eller privatisering av velferden. I fagbevegelsen tror vi ikke at løsningen på en bedre eldreomsorg er at mormor blir et middel for å skape overskudd for finanskonserner på Wall Street, eid av noen av klodens rikeste menn. Et slags «anbud ved reisens slutt».

I regjeringsplattformen peker regjeringen på den svenske modellen for privatisering av velferd som en modell man må se på. Lokalt har de varslet mange steder at både renovasjon, omsorg og andre tjenester skal privatiseres. Det er dårlig nytt for både ansatte og innbyggere. Vi trenger kommuner, fylker og regioner som står for en annen politikk. En politikk hvor fellesskapets midler kommer fellesskapet til gode.