Tapte pensjonen – tapte i retten

En mann, A, har tapt en sak mot Statens pensjonskasse i Borgarting lagmannsrett om en lite kjent bestemmelse om samordning av folketrygd og tjenestepensjon for de som jobber lenge.

07.12.2020 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 17.12.2020

A tok ut folketrygd da han ble 67 år, men fortsatte å jobbe til har ble 72 år. Det skulle han ikke ha gjort, for det innebar at pensjonen hans ble om lag 160 000 lavere hvert år enn om han hadde tatt ut begge rettighetene samtidig ved 72 år. 

Det finnes en bestemmelse som sier at pensjon skal samordnes som om de ble tatt ut samtidig, selv om de ikke ble det. A mente dette var i strid med grunnlovens vern av allerede opptjente rettigheter. 

Bestemmelsen gjelder ikke de som er født i 1963, eller er yngre. De som er født mellom 1943 og 1953 skal ha hele sin pensjon regnet ut etter reglene som gjaldt før pensjonsreformen, og det er disse som rammes hardest av denne regelen. 

Dette handler om bruttogarantien, som skulle sikre at de med full opptjening fikk 66 prosent av lønna si i pensjon. Systemet var slik: Gikk folketrygden ned, kompenserte tjenestepensjonen slik at garantien ble holdt, og gikk folketrygden opp så gikk behovet for pensjon fra tjenestepensjonen ned. Uansett skulle systemet sikre at bruttogarantien på 66 prosent ble holdt.

Spist opp av samordning

I 2009 skulle reglene tilpasses ny folketrygd. Da kom denne regelen. Hvis A ikke hadde tatt ut folketrygden sin ved 67 år ville den vokst og vært høy når A var 72 og ville slutte å jobbe. Han ville fått en lav tjenestepensjon, siden bruttopensjonsreglene ville sett de to ordningene i sammenheng, men samlet pensjon ville blitt over 66 prosent. 

Det ble den ikke. A hadde begynt å ta ut folketrygd når han ble 67 år. Dermed spiste samordningen opp praktisk talt hele tjenestepensjonen, 95 prosent, mens folketrygden hans var forholdsvis lav fordi han hadde begynt å ta ut rettigheten. Dermed vil han måtte leve med en pensjon på 52 prosent av sin tidligere lønn livet ut.

A tapte i retten, med hovedbegrunnelsen at han kunne ha unngått å tape om han hadde satt seg godt nok inn i reglene. Han har heller ikke fått medhold i at denne regelen er aldersdiskriminerende eller er i strid med den europeiske menneskerettskommisjonen (EMK). Dermed var SPKs håndtering av saken verken brudd på grunnlov eller menneskerettigheter.

En ekstravakt er nok

– Det er få som kjenner til denne regelen, og enda færre som kan forestille seg hvordan den slår ut. Også eldre som har gått av og tar på seg en liten ekstravakt vil bli rammet. Opptjening fra første krone i offentlig tjenestepensjon innebærer at man blir innmeldt i pensjonsordningen igjen hvis man tar på seg en ekstravakt. Dermed slår denne reglen inn og resultatet blir betydelig lavere pensjon. Dette kan man hindre hvis man jobber på pensjonistvilkår, forteller Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag.

En samlet arbeidstakerside har hele tiden sagt at dette ikke er i tråd med arbeidslinja og ikke ble avtalt i pensjonsoppgjøret i 2009. Stortinget har det samme spørsmålet til behandling. Representantforslaget skal behandles i Stortinget 11.12.20.