Partene skværet opp om pensjon

Det videre arbeidet med blant annet særaldersgrenser fortsetter som avtalt etter at Arbeids- og sosialdepartementet og arbeidstakerorganisasjonene ryddet uklarheter av veien 4. april.

04.04.2019 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 07.05.2019

Det var i forrige uke at en samlet arbeidstakerside ba om et møte med ASD fordi de fryktet at departementet ikke holdt avtalen om etablering av ny offentlig tjenestepensjon.

Bare de nødvendigste endringene nå

Det var helt nødvendig å gjøre enkelte tilpasninger i lovverket for at det skal finnes regler for de som første blir berørt av de nye reglene. Det er ansatte i yrkesgrupper som brannpersonell og ambulansesjåfører med særaldersgrense på 60 år og som er født i 1963. Her må det midlertidige regler på plass slik at de kan gå av allerede i 2020.

Avtalen står ved lag

– Statssekretæren Christel Kvam var nok litt uforstående til det morske tonen vår, forteller Fagforbundets leder Mette Nord. Kvam forsikret at avtalen slik den ble inngått i fjor står ved lag. Vi trenger nær kontakt og dialog i denne saken som betyr så mye for så mange. Det burde ikke overraske noen at vi er på vakt, sier Nord.

– Målet fortsatt er at vi skal ha en avtale klart den 1. november i år. Så skal denne avtalen bli forankret i lov etter det. Det er vi tilfreds med, forteller spesialrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet.

En krevende jobb

Det er ingen liten oppgave forhandlerne står overfor. De skal finne løsninger som ivaretar viktige hensyn, samtidig som levealdersjustering og påslagspensjon også vil gjelde for de med særaldersgrenser.

– Forventet levealder vil sannsynligvis øke med ca. ett år for hvert 10. årskull. På en eller annen måte må vi ta hensyn til det, også for de med særaldersgrenser. Dette er et sentralt tema i forhandlingene og jeg vil ikke ta konklusjoner på forhånd. Jeg tror vi må være forberedt på å diskutere en justering av aldersgrensene for de yngste, forteller Fuglevaag.

Hvilke løsninger er aktuelle?

Det kan bli forskjellige løsninger for de med 65 års aldersgrense, kontra de med 60 og 63 års aldersgrense. De som har 65 års aldersgrense har dette i hovedsak på grunn av fysisk og/eller psykiske belastninger i yrket.

– For disse gruppene kan man for eksempel tenke seg en forhøyet opptjeningssats i de årene man har en stilling med særaldersgrense. Ved en høyere opptjening hvert år man jobber, vil ansatte med 65 års særaldersgrense koble seg inn på det ordinære systemet fra 62 år, med rett til fleksibelt uttak av folketrygd, AFP og tjenestepensjon. Den eneste forskjellen vil være at tjenestepensjonen på livsvarig basis vil være høyere på grunn av en høyere pensjonsbeholdning.

60 og 63 års aldersgrense

Det er kanskje enda vanskeligere å finne gode løsninger for ansatte med lavere aldersgrense enn 65 år.

– Vi må jobbe for en felles løsning for alle som har disse lave aldersgrensene.  En ting er å få til en brukbar kompensasjon for årene man er tidligpensjonist, men vi må også finne løsninger som ikke innebærer at det livsvarige nivået fra 67 år bli svært lavt, forteller Steinar Fuglevaag.