Veien mot økte forskjeller

REGJERINGEN VIL endre viktige prinsipper i offentlige tjenestepensjon, ikke ved å spare statens utgifter med hensyn til pensjon men ved og «omfordele» slik at de som har de høyeste inntektene vil stikke av med en uforholdsmessig høyere andel. Dette vil skje på bekostning av de lavtlønte gruppene, skriver leder og nestleder i Fagforbundet Oppland i denne kronikken i Oppland Arbeiderblad (17.01.2018).

17.01.2018 av Else Randi Kolby, regionleder Fagforbundet Oppland og Anders Aslesen, nestleder Fagforbundet Oppland
Sist oppdatert: 17.01.2018

Samtidig ligger det inne forslag som vil medføre at de med lavest inntekt får enda mindre. Innholdet i dette forslaget går i grove trekk ut på å tilpasse pensjonssystemene i privat og offentlig sektor og folketrygden.

Avtalefestet pensjon (AFP) gjøres om fra en tidligpensjon til en tilleggspensjon. De som vil få et fleksibelt uttak av denne forutsetter at de har hatt høy nok inntekt og ellers oppfyller kravene. Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden. Det skal være «alleåropptjening» (alle år teller). En slik oppbygging bryter med pensjonsreformen fra 2005 der særlig bruttomodellen på 2/3 av lønn skal videreføres.

Levealdersjusteringen, vedtatt av Stortinget, gjør at de yngre årskullene får lavere pensjon hvert år da det forventes økt levealder og flere år som pensjonist. De som er født rundt år 2000 får 23 prosent lavere pensjon ved fylte 67 år enn de som er født i 1943. Dette må 2000 års kullet kompensere med å jobbe til de er 73 år og 6 md. Forutsetning er at de jobber 100 prosent og har et arbeidsliv uten mange helsemessige utfordringer. 

Dette er ikke nytt, men vi begynner nå å se konsekvensene. Flere organisasjoner mener at vi må endre systemet for offentlig tjenestepensjon. Det som er tenkt er og gå med på departementets opplegg om en endring for å «lappe» over noen av disse utfordringene.

Forslaget som nå ligger inne er å erstatte dagens bruttomodell for tjenestepensjon som sikrer en pensjon på minst 66 prosent av sluttlønn FØR levealdersjustering, å samordne med en såkalt påslagsmodell. Påslagsmodell betyr at folketrygden yter pensjon fullt ut og tjenestepensjon kommer som et eget påslag til denne, vel å merke uten samordning. Det er tenkt gjort slik at en samlet sett vil komme noenlunde likt ut i nærheten av dagens ordninger.

Påslagsmodellen skal også levealdersjusteres samt justeres med såkalte delingstall som i den nye folketrygden. Dagens ungdom - de fremtidige pensjonistene - får en markert dårligere pensjon enn ved en videreføring av dagens ordning hvor bruttopensjonen levealdersjusteres med forholdstall og gir en svakere avkorting av pensjonene. Fagforbundets medlemmer som i stor grad består av deltidsarbeidende kvinner i lavtlønnssyrker vil komme veldig dårlig ut ved slike ordninger. 

Er det riktig at de som har de høye inntektene og som har hatt og har helse til å jobbe til de er over 70 skal få overført pensjon fra de med forholdsvis små inntekter og helseutfordringer? Dette er en «omfordeling» Fagforbundet og LO ikke kan godta, da dette skaper større skille for de framtidige generasjoner. Noen vil kanskje ha det slik?

Våre representanter som deltar i dette arbeidet må derfor følge med og ikke selge alle våre opparbeidede forhandlingskort. Særaldersgrenser kan bli «solgt» i en slik sammenheng. Den reelle pensjonsalder i Norge er rundt 64 år - med store variasjoner. Hva med de tunge yrkene innenfor offentlig sektor der mange blir uføre før de er 60 år?

Det kan virke som om mange ikke tar innover seg arbeidslivets realiteter. Ikke alle som jobber deltid gjør det for å gå på butikken og shoppe som Anne Kari Bratten i Spekter litt tabloid påsto. Våre erfaringer er at man blir ufør av en årsak - ofte kanskje av arbeidslivet i seg selv.