Vår gode gravferdsforvaltning blir ikke bedre av helgegravlegging

I Vårt Land 28. februar forklarer May-Britt Sundal, leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, hvorfor Fagforbundet ikke ønsker gravlegging i helgene. Les hele innlegget hennes her:

27.02.2019 av May-Britt Sundal
Sist oppdatert: 27.02.2019

Høyres byrådslederkandidat i Oslo, Eirik Lae Solberg, ønsker å åpne for gravlegging i helgene. Tilpasning til religiøse minoriteter trekkes frem som en viktig begrunnelse. Det er mange grunner til at Fagforbundet er sterkt kritisk til å åpne for dette.

Retten til å være annerledes

I Dagsnytt 18 25. februar viste Lae Solberg til Jo Benkows kjente sitat «Jeg velger Høyre, fordi det er det partiet som best sikrer meg retten til å være annerledes». Vi skal la diskusjonen om Høyre i dag lever opp til Benkows idealer ligge. Derimot er det interessant å spørre hvordan man best sikrer individer og minoriteter retten til «å være annerledes» i forbindelse med gravferd.

I Norge sikrer lovgivning og offentlig finansiering at alle innbyggere har rett til en fri og en verdig gravferd. Vi har verdens mest progressive lovgivning når det gjelder rett til gravferd tilpasset religiøse behov. Muslimer, en gruppe Lae Solberg trekker frem, ønsker en bestemt retning på graven. Det samme gjør Bahá'í-samfunnet. Om det ikke finnes tilpassede graver i din hjemkommune, har gravferdsforvaltningen plikt til å ordne en slik grav nærmest mulig bostedet ditt. Gravferdslovens faneparagraf pålegger forvaltningen å rette oppmerksomheten mot individets behov, uavhengig av hvor «annerledes» vedkommende er.

Dialog om gravferdstjenestene gir løsninger

De offentlige gravferdstjenestene er en velferdsordning, på linje med helsetjenester og barnehage. Hverken betalingsevne eller tilhørighet til et trossamfunn avgjør hvilke rettigheter du har når det kommer til gravferd. Retten til tjenester følger din status som innbygger. De siste årene har det skjedd en omfattende tilpasning til mangfoldet vår stadig mer flerkulturelle befolkning utgjør. Forvaltningene er blant annet forpliktet til å holde dialogmøter med trossamfunnene for å sikre at tilbudet ivaretar dette mangfoldet. Erfaringen er at når vilje til gjensidig dialog er til stede, blir det også funnet løsninger.

En viktig del av gravferdstjenestenes rammebetingelser er de ansattes arbeidsforhold. Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeid på søndag ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Å innføre gravlegging i helgene vil representere en utvidelse av hva man kan legge i at «arbeidets art gjør det nødvendig». Slik det er i dag utfører gravferdsforvaltningene sine tjenester svært rimelig. Det er vanskelig å se for seg hvordan Lae-Solbergs forslag skal kunne gjennomføres uten vesentlig økning i antall ansatte. Dette igjen vil kreve økte bevilgninger til sektoren. En underfinansiering av Lae-Solbergs utvidelse vil gi økt press på de ansatte, eller tvinge fram brukerbetaling for særskilte tjenester. Det første vil uthule vernet arbeidsmiljøloven skal sikre de ansatte. Det andre vil uthule velferdsdimensjonen ved tjenestene. Betalingsevne skal ikke være avgjørende for hvilke tjenestene du kan motta.

Gravlegging må forbli en offentlig tjeneste

Det er litt ironisk at et forsalg fra Høyre om gravlegging i helgene, begrunnes med hensynet til religiøse minoriteter. I 2014 konkluderte NOU 2014:2 «Lik og likskap» med at kremasjonsavgiften måtte avvikles. Både ønsket om kistegrav og kremasjon kan være religiøst begrunnet. Derfor måtte gravferdsformene likestilles når det gjaldt avgifter. Denne argumentasjonen ble imidlertid avvist av kulturdepartementet. På skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sonja Mandt (Ap) sommeren 2015, om hvordan regjeringen ville følge opp Lik og likskap, svarte daværende kulturminister Thorhild Widvey at hun ikke så et tilstrekkelig grunnlag for å ta forslaget til følge. Prinsippet om likebehandling var ikke nok. Widvey etterlyste dokumentasjon på samfunnsøkonomiske gevinster ved gratis kremasjon for alle. Byrådet i Oslo sørget på sin side for at kremasjon ble gratis for byens innbyggere fra 1.1. 2016. Slik ble for eksempel hinduer spart for 3150 kr i avgift for å følge sin religions gravferdsskikk. Så kan man reflektere over hvilket grep som best sikrer individets rett til å være annerledes. En offentlig, gratis, rettighetsbasert tjeneste eller muligheten til å gravlegge i helgene.

May-Britt Sundal, leder yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst
Fagforbundet