Fra kulturverksted tilbake til fritidsklubben
Fritidsklubber er nest etter idretten den største samlingsarenaen for ungdommen. Ikke noe klisjé er mer forankret i virkeligheten enn at ungdommen er framtida. Derfor er de vel verdt å investere oppmerksomhet og penger i. Der er Fagforbundet og Ungdom og Fritid helt på bølgelengde.
05.11.2018
av
Birgit Dannenberg
Sist oppdatert: 06.11.2018
Den 5. og 6. november arrangerer Ungdom og Fritid konferansen om «Det digitale ungdomsarbeidet» på Gardermoen i samarbeid med Fagforbundet. Ungdom og Fritid er en interesseorganisasjon for fritidsklubber, ungdomshus og lignende åpne møteplasser for ungdom i Norge. Organisasjonen mener bare kommunal drift av disse tiltakene gir stabile fritidstilbud til ungdommen.
Ungdommen er framtida
At samarbeidet kan utvides var et tydelig ønske fra begge sider, da Heggelund fra Ungdom og Fritid fortalte om organisasjonens ungdomsarbeid på styremøtet for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst. Heggelund skisserte kort historien om fritidsklubbene i Norge. Den første oppstod på Hammersborg i Oslo på 50-tallet, da det var nødvendig å få inn ungdommen fra gata. Ut over 60- og 70-tallet var det ofte musikken som trakk ungdommene inn i klubbene før det sakte men sikkert skjedde et begrepsskifte. Ungdommene ble til brukere og tjenestene ble profesjonalisert. Klubber ble til kulturverksted. På 2000-tallet opplevde man store kutt i antall årsverk.
Kommunal regi sikrer profesjonalitet
Den norske modellen bygger på både kulturfaglige og sosialfaglige tilnærminger i ungdomsarbeidet. Dessuten skal arbeidet være både inkluderende og forebyggende. Profesjonaliteten til ungdomsarbeideren sikres med en gang arbeidet blir anerkjent som ansatt i en klubb i kommunal regi. Og kriteriene for hva som sikrer kvaliteten til fritidsklubber er nettopp utarbeidet mellom Fagforbundet og Ungdom og Fritid.
Begeistring for EUs og Europarådets ungdomsstrategi
Heggelund ga uttrykk for stor begeistring for Europarådets anbefalinger for ungdomsarbeid, vedtatt i 2017. Han kalte det «en fantastisk oppskrift» som Norge skal følge.
Hovedpunktene er i grove trekk følgende:
- ungdomsarbeidet skal ha politisk støtte og lovfestes
- finansieringen skal være bærekraftig
- arbeidet skal koordineres lokalt og nasjonalt
- det skal være et kompetansebasert rammeverk for ungdomsarbeidere
- det skal føres tilsyn og evaluering av effektene av ungdomsarbeidet
EU legger i sin strategi for ungdomsarbeid frem mot 2027 vekt på ungdommenes myndiggjøring og arbeidet med å lære og ivareta demokratiske verdier. Engage – connect – empower, særlig sistnevnte er en sterk oppfordring som ifølge Heggelund faller i smak hos Ungdom og Fritid.
Vil bevare ungdomsklubbene over hele landet
Fra yrkesseksjonens styre ble det foreslått et tettere samarbeid rundt fagskoleutdanningen, universell utforming av klubbene for å sikre inkludering av alle ungdommene og revitaliseringen av klubbegrepet. Internasjonalt må formidlingen av demokratiske verdier og samfunnsstrukturer underbygges og festes.
May-Britt Sundal, leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og fritid minnet dessuten på at det er viktig å gi et tilbud til de ungdommene som ikke driver med idrett eller sliter på skolen og som allikevel sårt trenger sosialt samvær, læring og aktivitet sammen med jevnaldrende på en egen arena. Både Ungdom og Fritid og Fagforbundet ønsker å opprettholde og bygge ut tilbudet på fritidsklubber i byene og i distriktene.
Les Kvalitetskriterier for fritidsklubber og åpne møteplasser for ungdommer her.