Rørte Oktoberkonferansen til tårer med sin personlige historie
Det falt noen tårer her og der på oktoberkonferansen til yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, da Jorunn Mikkelsen fra Finnmark holdt innledning om samisk språk og kulturhistorie. Hun introduserte ett av fire prosjekter som ble presentert: samisk språk og kultur i barnehagene, et verveprosjekt på kirkeområdet (Oppland), et tverrsektorelt ungdomsprosjekt i Bergen og "Assistenten er kommet for å bli!".
25.10.2018
av
Birgit Dannenberg
Sist oppdatert: 02.11.2018
Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst var samlet til den årlige store happeningen Oktoberkonferansen på Kolbotn. Rundt 50 seksjonsrepresentanter fra hele landet var samlet for å bli inspirert av innlegg, foredrag og ikke minst, hverandre.
Fire arbeidsgrupper presenterte yrkesfaglige prosjekter med stort spenn i temaer:
- Samisk språk og kultur i barnehagene
- KA-prosjektet med verving, fra Oppland
- Ungdomsprosjektet i Bergen, med samarbeid med ALLE slags organisasjoner
- Assistentenes rolle i Fagforbundet
Sterk historie fra Finnmark
Jorunn Mikkelsen fra Finnmark holdt en sterk innledning om samisk språk og kulturhistorie. Hennes personlige fortelling om hvordan en i nærmeste familie opplevde samenes fornorskning i skolen, rørte flere til tårer. Fornorskningen begynte så langt tilbake som på 1700-tallet. På 1800-tallet kunne samene oppleve å bli jaget og trakassert, på 1900-tallet brente man samekofter. Målet var ett språk og én kultur, den norske.
Lang vei fra fornorskning til samisk aktivisme
Etter krigen skulle 200 års fornorskning avsluttes, men en slik prosess skulle vise seg å være vanskelig og ta tid. Tyskerne etterlot Finnmark ødelagt av den såkalte «brente jords taktikk». Landet ble lagt øde, det måtte bygges opp på nytt. Imens ble samiske barn sendt bort på internatskole. Og det er her tårene kom, da Mikkelsen la fram sin beretning om en syv år gammel gutt som ikke klarte å gjøre seg forstått når han ba om mat. Han snakket bare samisk og ikke norsk.
Urfolk tatt inn i rammeplanen for barnehager
Først på 70-tallet tok samisk aktivisme seg opp, da bevaringen av Alta-vassdraget ble et nasjonalt politisk anliggende. Nå er urfolkets rettigheter med i rammeplanen for barnehager. Ann Merethe Kristensen fra Nordland og Synnøve Wiggen fra Troms fortalte om sitt arbeid med utfordringene og utviklingen av samisk språk og kultur i barnehagene. Og selv om det til tider kunne råde litt usikkerhet om hva mer man kunne gjøre enn å markere samefolkets dag med tegning av flagg eller å formidle samiske eventyr, så kom det fram ideer om å knytte tema om vennskap eller den internasjonale morsmålsdagen til samefolkets historie og tradisjoner. Innkjøp av lasso for opplæring i lassokasting fremkalte til slutt en god del smil og anerkjennelse for en kreativ tilnærming.
Vellykket KA-prosjekt i Oppland
Alexander Dahl og Marianne Bratsveen fra Oppland gjorde rede for sitt KA-prosjekt. Tariffområdene innenfor kirkens arbeidsgiverorganisasjon (KA) er ofte små, men har et stort potensiale. Det inspirerte Dahl og Bratsveen til å verve medlemmer på disse små arbeidsplassene. Med iherdig innsats og mange arbeidsplassbesøk, noe Dahl og Bratsveen beskrev som å «invitere seg selv på besøk», har de kunnet vise til formidable resultater. I etterkant av besøkene har det ofte vært mange nyinnmeldinger. Medlemsutviklingen på området har økt med 10 %.
Birgit Dannenberg
Setter ungdom i sentrum i Hordaland
I Hordaland er det satt i gang et tverrsektorelt ungdomsarbeid. Knut Remi Heimvik og Anders Nordanger møtte overraskelse og utfordringer når de ønsket et overordnet samarbeid med alle slags organisasjoner og institusjoner rundt ungdommene. Politi, barnevern, NAV, skoler, familier og politikere og flere skulle på banen og samles for å kartlegge ungdommens behov og ikke minst, orientere hverandre om eget arbeid og sine tiltak rettet mot ungdom.
Birgit Dannenberg
Tanken var å sette ungdommene i sentrum og aktørene rundt dem. Hva er behovene, hva er de felles målene, hvor er det overlapping og hvordan kan man samarbeide? Dette helhetlige perspektivet skal på sikt resultere i en bedre praksis og bedre metoder når det gjelder arbeid med ungdom.
Assistenten er kommet for å bli
Camilla Skarvang Karlsen snakket varmt om assistentenes rolle i arbeidslivet. Det er viktig å synliggjøre assistentene. Det er en yrkesgruppe som har lav status, men som utgjør en betydelig del av Fagforbundets medlemsmasse. Når det satses på kompetansehevende tiltak, så vil allikevel assistentrollen bestå. Den største utfordringen for denne utsatte gruppen er at mange faller inn under bemanningsbyråer som arbeidsgiver, der de blir tilbudt kortere engasjementer og vikariater. Skarvang Karlsen oppfordret forsamlingen om å hjelpe til med å kartlegge assistentenes rolle og utfordringer over hele landet og ba om informasjon om hvilke tilbud assistentene får, hvilke stillinger som blir utlyst, hvor de jobber og om de blir vervet. Hun ønsket seg også innspill på muligheter for fagdager og temakvelder. Hjemmeleksen var å tenke over hva assistentene trenger og ønsker. Det høstet varm applaus.
Birgit Dannenberg