Til hovedinnhold

Personvernskandalen - Helseministeren frikjenner seg selv

Helseminister Bent Høie (H) frikjenner sin egen rolle i personvernskandalen som førte til at IT-arbeidere i Asia og Bulgaria fikk tilgang til 2,8 millioner norske pasientjournaler.

Helseminister Bent Høie (H) frikjenner sin egen rolle i personvernskandalen som førte til at IT-arbeidere i Asia og Bulgaria fikk tilgang til 2,8 millioner norske pasientjournaler. (Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no)

I et brev til Stortinget frikjenner helseministeren seg selv i skandalen som førte til at IT-arbeidere i Asia og Bulgaria fikk tilgang til 2,8 millioner pasientjournaler.

16.06.2017 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 23.06.2017

Helse og omsorgsminister Bent Høie besvarte tirsdag nye spørsmål fra Stortinget om journalskandalen i Helse Sør-Øst, denne gangen om statsrådens ansvar for sikkerheten, da drift av pasientopplysninger ble vedtatt outsourcet til det amerikanske selskapet Hewlett Packard og deres underleverandører.

Les hele saken «Helseminister frifinner seg selv i journalskandalen» hos NRK som avslørte skandalen

I et lengre brev til Kontroll og konstitusjonskomiteen, der han viser til Spesialisthelsetjenesteloven, skriver Høie om egen rolle som formell eier: «Eieren har altså ikke noe direkte kompetanse eller ansvar knyttet til den løpende driften». Helseministeren skriver også: «Eiers adgang til å styre i foretaksmøter bør bare brukes i tilfeller hvor det er nødvendig for å ivareta eiers overordnede ansvar og interesser.» Han finner det derfor ikke naturlig å overprøve vurderinger og beslutninger gjort av Helse Sør-Øst RHF i denne saken.

Helseministeren ikke konsekvent

– Dette framstår som svært underlig når vi i en artikkel for få dager siden i Dagsavisen Fremtiden kan lese at helseminister Bent Høie i et foretaksmøte ba Helse Sør-Øst RHF om å utvide anskaffelsen med et tilleggsanbud for innkjøp av fire til seks plasser for tvangsinnlagte, gravide rusmisbrukere. Dette er altså en beslutning av så stor betydning at helseministeren finner grunn til å overprøve Helse Sør-Øst RHF, sier nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug.

Krever lovendring

– Hele denne saken viser at dagens lovverk må endres, for å unngå lignende situasjoner i fremtiden. Mer teknologikompetanse på overordnet nivå i departementet ville bidratt til en annerledes situasjon, sier Trond Markussen, president i NITO til NRK.

Avslo å møte fagforbund

Høie ble i NRK Dagsrevyen 24. mai 2017 spurt om han angret på at han avslo anmodningen om et møte fra Fagforbundet, Nito og El og IT Forbundet før han bekreftet konkurranseutsettingen av IKT-infrastruktur i Helse Sør-Øst RHF (HSØ) i et foretaksmøte. Høie svarte at han oppfattet at organisasjonene var uenige i beslutningen om konkurranseutsetting, og dette var årsaken til avslaget.

Fagforbundet kan opplyse om hva som faktisk stod i brevet til statsråden. Fagforbundet, Nito og El og IT Forbundet skrev at vi opplevde at beslutningrunnlaget ble for svakt. Videre skrev forbundene: «I tillegg mener vi det er for mange sentrale forhold som ikke er godt nok avklart. Dette gjelder HSØ sitt samfunnsansvar når det gjelder å ta vare på nasjonal IKT-kompetanse, styring på tilgangskontroll til viktige helseopplysninger og et framtidig behov for en felles nasjonal IKT-infrastruktur.»

Statsråden mente han kjente saksområdet

I avslaget fra helseministeren står det: «Statsråden er for øvrig kjent med saksområdet og har dessverre ikke funnet å kunne avsette tid til et møte med dere før foretaksmøtet.»

Helseminister Bent Høie mente altså at han hadde tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å avvise anmodningen om et møte med flere arbeidstakerorganisasjoner.

– Det virker underlig at helseministeren peker på andre og mer generelle bekymringer, som tap av fagmiljø og arbeidsplasser og motstand mot konkurranseutsetting som begrunnelse for ikke å møte oss. Vi har både i kommunikasjon med ledelsen i Helse Sør-Øst, i styrebehandlingen, i media og i brevet der vi anmodet om et møte med helseministeren, pekt spesielt på bekymring knyttet til styring av tilgangskontroll til viktige helseopplysninger. Avslaget framstår som merkelig når vi nettopp kunne videre bringe informasjon fra våre medlemmer og fagfolk om risiko for tilgang til sensitive pasientdata for 2,8 millioner nordmenn, sier nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug.

Styret måtte gå

24. mai konkluderte revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) i en foreløpig rapport at sensitive pasientopplysninger kan være på avveie. Det førte til at styret i datterselskapet Sykehuspartner HF ble skiftet ut. Kun ansatterepresentanter fikk forsette. Helse Sør-Øst har satt hele prosjektet for modernisering av IKT-infrastrukturen på vent for å utrede nødvendige endringer.

Fagforbundet advarte Helse Sør-Øst

Fagforbundet advarte i september i fjor om at utflaggingen av helsedata kunne få alvorlige konskvenser for personvernet til 2,8 millioner nordmenn – men ble ikke hørt.

– Våre tillitsvalgte og fagfolk advarte om risikoen i forkant og ba dem utsette vedtak om outsourcing. Verken administrativ ledelse, styret, eller helseministeren tok våre advarsler til etterretning. Vi foreslo samtidig å drifte dette i egenregi med de dyktige fagfolkene som allerede er ansatt i Helse Sør-Øst. Dette ønsket ble ikke imøtekommet, forteller Skoghaug.

Sensitive opplysninger

NRK avslørte at IT-ansatte i Bulgaria og Asia kunne ha tilgang til sensitive opplysninger om fødsler og aborter, psykiske problemer, kreftsykdommer, medisinbruk, kjønnssykdommer, HIV og lignende.

 

 

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?