Til hovedinnhold

Tid for seksjonsdebatt

Seksjonslederne i Fagforbundet ønsker en bred debatt. Britt Silseth SKA, Mette Henriksen Aas SKKO, Stein Guldbrandsen SST og Raymond Turøy SHS.

Seksjonslederne i Fagforbundet ønsker en bred debatt. Britt Silseth SKA, Mette Henriksen Aas SKKO, Stein Guldbrandsen SST og Raymond Turøy SHS. (Foto: Geirmund Jor)

– Kjør debatt, er budskapet fra de fire politikertoppene i seksjonene i Fagforbundet.

07.02.2017 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 16.02.2017

I januar sendte seksjonene ut debatthefter med forslag til hovedlinjer for seksjonsarbeidet i perioden 2017-2021. Disse skal vedtas på de respektive landskonferansene 14. til 16. november. For seksjonene er de fjerde ordinære landskonferansene et høydepunkt.

Alle blir hørt

Debattheftet er ment å skape debatt og engasjement. Prosessen bør starte i fagforeningene. De sender egne forslag til seksjonsstyret i fylket, som så behandler forslagene, og sender sine vedtak til seksjonsstyret nasjonalt.

– Hovedlinjene som vedtas på landskonferansen vil ha betydning for arbeidet i alle seksjonene. Det er viktig at medlemmene i fagforeningene kjenner seg igjen i det styringsdokumentet som vedtas, sier seksjonstoppene Mette Henriksen Aas (SKKO), Britt Silseth (SKA), Stein Guldbrandsen (SST) og Raymond Turøy (SHS).

Forslagsfristen er 20. april 2017.

Ulike roller

I Fagforbundet er det en klar arbeidsdeling mellom hva landsmøtet og hva landskonferansene skal behandle og vedta. Landsmøtet kan, som organisasjonens øverste organ, gjøre vedtak som omfatter hele organisasjonens arbeidsfelt. Landskonferansene har ansvar for å behandle det som angår yrkene og yrkesutviklingen.

Det er viktig at forslag som fremmes ligger innenfor den enkelte seksjons ansvarsområde. Seksjonens retningslinjer må være i tråd med Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram.

Et rammeverk

Hovedlinjene som landskonferansene vedtar for perioden 2017-2021 brukes av det nasjonale seksjonsstyret fra år til år. Debatten på landskonferansen blir toneangivende både for seksjonsarbeidet generelt, og for de enkelte yrkene. Det er derfor viktig at debatten ikke bare berører generelle utviklingstrekk, men også enkeltområder. Dette kan være knytta til innholdet i yrket, utdanningsløpet eller rammevilkårene rundt enkeltyrker.

– Det er et mål at debatten tar opp i seg endringer i arbeidslivet både i kommende periode og på lengre sikt, understreker seksjonslederne.

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?