Rasering av tannhelsesektoren
I forbindelse med kommunereformen har regjeringen fremmet forslag om å overføre tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene.
01.11.2016
av
-
Sist oppdatert: 01.11.2016
I forbindelse med kommunereformen har regjeringen fremmet forslag om å overføre tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene.
Tannhelsesekretærenes Forbund, Fagforbundet, Norsk Tannpleierforening og Den norske tannlegeforening mener forslaget mangler helsefaglig grunnlag, og vil svekke den offentlige tannhelsetjenesten.
Forutsetningen for forslaget var etableringen av store og robuste kommuner. Frivillige sammenslåinger tyder på at vi får 392 kommuner, hvor få er store og robuste. Når den sentrale forutsetningen for overføringen ikke har slått til, er det på tide å snu.
Den offentlige tannhelsetjenesten er i dag organisert i 19 fylker. Organiseringen ble etablert i 1984, etter at tannhelsetjenesten hadde vært kommunenes ansvar. Bakgrunnen var ønske om enhetlig praksis, samt etablering og utvikling av tyngre faglige miljøer. Tannhelsetjenesten ble nedprioritert i kommunene, tilbudet varierte og forebyggende arbeid ble i stor grad forsømt. Overføring til fylkeskommunen var derfor et viktig grep for å sikre en bedre tannhelsetjeneste.
I dag har vi en velfungerende offentlig tannhelsetjeneste som gir et enhetlig tilbud uavhengig av kommuneøkonomi. Det er etablert gode faglige miljøer og investert betydelig penger i store klinikker som betjener pasienter utover kommunen klinikken ligger i.
Tilbakeføring til kommunene vil gi et uensartet tilbud, rasere veletablerte fagmiljøer og true det forebyggende arbeidet. I tillegg vil en rekke topp moderne klinikker få overkapasitet, mens mindre kommuner må etablere egne klinikker, eller overlate ansvaret til private aktører. Det er vanskelig å forstå at de samme politikerne som sentraliserer sykehus for å sikre den faglige kvaliteten, ønsker å splitte opp etablerte miljøer innenfor tannhelsesektoren som det har tatt lang tid å etablere.
Forslaget er ikke konsekvensutredet. Til tross for at flytting av ansvaret fra 19 fylkeskommuner til 392 kommuner vil by på store utfordringer og personalpolitiske problemstillinger, forventer ikke departementet at overføringen vil medføre noen økonomiske konsekvenser. Det er naivt å tro at interkommunale løsninger vil være i stand til å gi den effektivitet og ensartede praksisen dagens fylkeskommuner leverer. Det blir også vanskeligere å følge opp styringssignaler til nærmere 400 enheter fremfor dagens 19.
Inntil saken er forsvarlig utredet og resultatet av kommunesammenslåingene foreligger, må den offentlige tannhelsetjenesten forbli fylkeskommunens ansvar.
Forutsetningen for forslaget var etableringen av store og robuste kommuner. Frivillige sammenslåinger tyder på at vi får 392 kommuner, hvor få er store og robuste. Når den sentrale forutsetningen for overføringen ikke har slått til, er det på tide å snu.
Den offentlige tannhelsetjenesten er i dag organisert i 19 fylker. Organiseringen ble etablert i 1984, etter at tannhelsetjenesten hadde vært kommunenes ansvar. Bakgrunnen var ønske om enhetlig praksis, samt etablering og utvikling av tyngre faglige miljøer. Tannhelsetjenesten ble nedprioritert i kommunene, tilbudet varierte og forebyggende arbeid ble i stor grad forsømt. Overføring til fylkeskommunen var derfor et viktig grep for å sikre en bedre tannhelsetjeneste.
I dag har vi en velfungerende offentlig tannhelsetjeneste som gir et enhetlig tilbud uavhengig av kommuneøkonomi. Det er etablert gode faglige miljøer og investert betydelig penger i store klinikker som betjener pasienter utover kommunen klinikken ligger i.
Tilbakeføring til kommunene vil gi et uensartet tilbud, rasere veletablerte fagmiljøer og true det forebyggende arbeidet. I tillegg vil en rekke topp moderne klinikker få overkapasitet, mens mindre kommuner må etablere egne klinikker, eller overlate ansvaret til private aktører. Det er vanskelig å forstå at de samme politikerne som sentraliserer sykehus for å sikre den faglige kvaliteten, ønsker å splitte opp etablerte miljøer innenfor tannhelsesektoren som det har tatt lang tid å etablere.
Forslaget er ikke konsekvensutredet. Til tross for at flytting av ansvaret fra 19 fylkeskommuner til 392 kommuner vil by på store utfordringer og personalpolitiske problemstillinger, forventer ikke departementet at overføringen vil medføre noen økonomiske konsekvenser. Det er naivt å tro at interkommunale løsninger vil være i stand til å gi den effektivitet og ensartede praksisen dagens fylkeskommuner leverer. Det blir også vanskeligere å følge opp styringssignaler til nærmere 400 enheter fremfor dagens 19.
Inntil saken er forsvarlig utredet og resultatet av kommunesammenslåingene foreligger, må den offentlige tannhelsetjenesten forbli fylkeskommunens ansvar.
Denne teksten er skrevet av Camilla Hansen Steinum President, Den norske tannlegeforening , Gerd Bang-Johansen Leder, Tannhelsesekretærenes forbund , Hilde Aga Leder, Norsk Tannpleierforening og Raymond Turøy, leder, Seksjon helse og sosial, Fagforbundet.