Vekk med det offentlige sykehuset og inn med de private

Sykehuset Telemark vedtok for en stund siden å legge ned Rjukan sykehus. Nå har det private Ibsensykehuset fått konsesjon på omfattende privat sykehusdrift og tilbyr akuttfunksjoner på Rjukan. Regjeringas privatisering av sykehustjenestene er i full gang.

12.11.2015 av Hans Martin Aase
Sist oppdatert: 12.11.2015

Helseminister Bent Høie var nøye med å presisere at beslutningen om å nedlegge Rjukan sykehus var hans og basert på faglige vurderinger. Fagforbundet har hele tiden vært kritisk til denne begrunnelsen og hevdet at det er økonomiske vurderinger som ligger til grunn for vedtaket.

Nå er vi ferd med å se konsekvensene og det synes ikke å være økt kvalitet for pasientene som var mantraet både fra Sykehuset Telemark og helseministeren.

Uforsvarlig

NRK melder at pasienter kan ha mistet livet som følge av sprengt kapasitet ved de øvrige sykehusavdelingene til Sykehuset Telemark.

– I hvert fall to pasienter døde på vakter da det var betydelig overbelegg på de avdelingene, og vi mener at de pasientene fikk helt inadekvat oppfølging fra legehold på de vaktene, sier fylkeslege i Telemark, Steinar Aase. Han er ikke sikker på at pasientene får forsvarlig helsehjelp.

Fra offentlig til privat sykehusdrift

Samtidig melder Nationen at det nedlagte Rjukan sykehus kan bli god butikk for det private Ibsensykehuset. De har alt fått konsesjon til å drive med 14 spesialiteter og har søkt om to nye; drift av sykehotell og kompleks rehabilitering av slagpasienter. Ikke nok med det. Daglig leder i Ibsensykehuset, Leif Næss, mener de også kan tilby øyeblikkelig hjelp til innbyggerne i Tinn og omkringliggende kommuner! Det private sykehuset er avhengig av offentlige midler.

- En bisarr situasjon, sier Kjersti Toppe (Sp) til Nationen. – Det er som et stort sykehus. Her har Høie tatt med en hånd og opprettet et privat tilbud med den andre. Pengene går til private. – De ser for seg akuttfunksjoner. Hva er da forskjellen fra et offentlig sykehus? Det er trist at et flertall på Stortinget støtter denne politikken, sier Toppe.

– Et slag i ansiktet

I samme oppslag i Nationen er nestleder Sissel M. Skoghaug i i Fagforbundet bekymret for utviklingen, dersom akuttkirurgien blir sentralisert bort fra mindre sykehus.

– Hvis man nå gir private muligheten til å drive sykehustjenester, og også akuttjenester på Rjukan, ser vi med bekymring på resten av landet. Da vil det jo være markedet som styrer hvem som skal få nødvendige sykehustjenester, ut fra hvor private ønsker å etablere seg. Hun omtaler konsesjonen til privatsykehuset på Rjukan som et slag i ansiktet.

– Her bruker man en tidligere helseminister til å skaffe konsesjon til å drive sykehus. Det må være et slag i ansiktet på innbyggerne som har slåss for Rjukan sykehus. Skoghaug er kritisk til reformen Fritt behandlingsvalg, som gjør at pasienter kan velge privat behandling på det offentliges regning.

– Det vil svekke fagressursene og kontinuiteten til de offentlige sykehusene. På Rjukan viser det seg at det etter bare noen måneder kan opprettes et sykehustilbud som nettopp er lagt ned.

les hele saken i Nationen

Tidenes privatisering

Høie sier han satser på de offentlige sykehusene, men gjennomfører tidenes privatisering. Rjukan sykehus er bare en forsmak av hva som venter oss. Om kort tid legger regjeringa fram nasjonal helse- og sykehusplan der helseministeren har signalisert en kraftig sentralisering av akuttkirurgien. Nylig ble reformen Fritt behandlingsvalg innført der de offentlige sykehusene blir pålagt å betale regningen for pasienter som velger behandling på private sykehus. Som om ikke dette var nok, pålegger helseministeren de regionale heleforetakene å bruke private aktører i større grad enn tidligere.

Samtidig skal det innføres nøytral merverdiavgift i sykehusene fra 1. januar 2017. Bakgrunnen for å innføre denne ordningen kan vi lese i høringsnotatet fra departementet: "Merverdiavgiften kan derfor motivere helseforetakene til å produsere tjenester med egne ansatte framfor å kjøpe disse tjenestene fra private leverandører. En konsekvens av at merverdiavgiften motiverer helseforetakene til egenproduksjon av tjenester, er at dette kan hindre effektiv ressursutnyttelse av samfunnets ressurser." Påstanden om at egne ansatte hindrer effektiv ressursutnyttelse er ikke dokumentert.

Videre skriver departementet at innføring av nøytral merverdiavgift "gjøres for å motvirke helseforetakenes insentiv til å eie framfor å leie fast eiendom". Fagforbundet kjenner til sykehusprosjekter i utlandet bygget og driftet av private aktører som har blitt langt dyrere enn sykehus som er bygget og drevet av staten. Man trenger ikke dra langt heller. Byggingen av Nye Karolinska i Stockholm har vært et eneste langt mareritt. En McKinsey-rapport bestilt av byrådet i Stockholm avslørte at Nya Karolinska koster 46.000 svenske kroner per kvaderatmeter, mens gjennomsnittskostnaden er 30.000 per kvadratmeter for skandinaviske sykehus. Prislappen på prosjektet har gått opp fra 14,5 milliarder svenske kroner til 52 milliarder svenske kroner, mer enn 350 prosent over budsjett.

Bør drives i offentlig regi

Fagforbundet mener helsetjenestene som sykehusene leverer er viktige for tryggheten til befolkningen og en helt sentral del av den norske velferdsstaten. Tjenestene skal leveres uavhengig av sosial status, alder, kjønn, økonomi eller bosted. Derfor er disse tjenestene svært lite egnet for konkurranseutsetting og privatisering. Dette er bakgrunnen for Fagforbundets syn om at sykehusene bør eies og driftes i offentlig regi.