Fugelli fenget med fagfilosofi

Per Fugelli var blant venner da han filosoferte for en fullsatt sal av helsearbeidere om tillit og helse på Samspillkonferansen i Bergen.

27.10.2015 av Informasjonsavdelingen
Sist oppdatert: 02.11.2015

"Husk at vi må le litt", står det på huskelappen til Fugelli. Han vil sikre seg mot at budskapet hans ikke blir for mørkt.

- Sykdom har hjulpet meg å skifte målestokk, å godta at livet kan være ok med pluss og minus, sier han.

Legen, samfunnsdebattanten og professoren i sosialmedisin Per Fugelli har med seg alvorlige og tankevekkende tema til tilhørerne i Bergen. Han skal snakke om tillit og hvordan bevare god helse.

 

Profesjonell selvtillit

Første tema er tillit. Tillit kan forstås på ytterst forskjellige måter, forklarer han oss. På den enes siden står søndagsskolen som mener det er noe vi er født med, at folk er født tillitsfulle. I andre enden av skalaen finner vi businesskolen som mener tillit langtfra er noe vi starter livet med. Det er en valuta som vi veksler inn hvis vi merker at det lønner seg. Hvis ikke, trekker vi den tilbake.

- Vi kan ikke gå gjennom livet uten tillit. Som helsesarbeider, trenger du tillit til deg selv som fagmenneske, stole på at du kan sakene dine sånn passelig godt. Holde deg oppdatert, hente inn nye kunnskaper. Du trenger faglig og profesjonell selvtillit, understreker Fugelli.

- Fagarbeidere i helse har en indre ordre om å være en god hjelper for mennesker i trøbbel, et slags moralskt krav om å være hjelper. Det er med andre ord ikke nok å være flink faglig. Du skal være en god hjelper, ikke bare en god kunnskapscontainer.

Fugelli forklarer videre:

- Ved sykesengen, for å være en god hjelper, må du individualisere, for alle mennesker er en gåte for seg. Du må hjelpe, og du kan ikke følge en gitt standard, for alle mennesker har sitt særpreg.

 

Tillitens kilder

Professoren gir fagbevegelsen en del av hovedæren for at vi har et rettferdig Norge. Han poengterer at det ikke er bestemmende om du er rik eller fattig, høyt eller lavt utdannet for å få helsehjelp.

- Vårt godartede land har bestem vi skal dele rettferdig på helsevesenet. De samme kirurgene opererer de kongelige og den vanlige mann og kvinne. Det er rettferdighet!

Videre forteller Fugelli at han oppdaget på nært hold ytterligere kilder til tillit i på en reise til Afrika. Han fikk nærkontakt med heksedoktorer og tradisjonelle medisinmenn. Oppdraget på reisen var å se på hvordan andre kulturer ser på døden, men den fikk også annet innhold.

En medisinmann i Etiopia kunne fortelle at yrket gikk i arv fra sønn til sønn. Han haddde fem sønner og det var en nøye utvelgelsesprosess for å finne ut hvem av dem som skulle få oppdraget. Sønnene ble observert og satt på små og store prøver gjennom oppveksten. Det var ikke snakk om karaktersetting. Dert var de personlige egenskapene som var avgjørende. Helsedoktoren ved Blånilens kilder la vekt på ordenssans, og intelligens, men det aller viktigste var om arvtakeren hadde evnen og viljen til å bry seg om et menneske. Uten den evnen, fikk man rett og slett ikke pasientens tillit.

Et annet møte fant sted ved Viktoriasjøen i Uganda, med doktor Goodenough. Han vaar bunn ærlig med sine pasienter og ga klar medling om hva han kunne utrette og hvor han kom til kort. Det gav ham tillit.

- Hør min venn, dette kan jeg hjelpe deg med, men disse følgene etter ulykken kan ikke jeg gjøre noe med. Ikke sløs bort livet med å være bitter, skift målestokk, inngå nytt samliv med deg selv som ufullkommen, var en klar melding til en pasient av doktor Goodenough.

I Kalahariørkenen i Botswana, møtte Fugelli en helbreder som holdt sin virksomhet i en tradisjonell hytte laget av kumøkk og leire, slik folk flest bor. Det hadde han gjort for å få til et godt og tillitsvekkende møte med alle - rik som fattig.

Kilder til helse

Fugelli filosoferer videre over hva som er kilden til god helse. Han har selv slåss mot alvorlig sykdom til og fra i flere år. Han undrer:

- Hvordan kan det ha seg at jeg kan synge "Deilig er jorden" - og mene det?

- Et svar er trygghet, fordi du må inngå et samarbeid med fare. Du må forlate visjonen om nullrisiko, du må godta fare - gå inn i livet med en nøkternhet og kynisme. Blir vi besatt av nullvisjonen, så mister vi fandenvolskheten og livet som vi har godt av, sier han.

Videre trekker han fram verdighet - det å bli sett og godtatt som den du er av dine omgivelser.

- Du kan føle deg temmelig verdiløs når du sjangler i en gåstol i sykehusets korridorer. Utvendig verdighet er fraværende, men nettopp der hvor du er på ditt ynkeligste, så oppdager du at du har noe som du er født med - nemlig menneskeverd. Menneskeverdet er innebygd i selve livsprosjektet. Det er en fin erkjennelse!

Et annet viktig moment for god helse, er ifølge Fuggeli det å ha handlingsrom i eget liv - medinnflytelse i eget liv.

- Vi må et stykke på vei innordne oss, men vi kan ikke være i bur heller. Mennesket må ha en følelse av frihet og makt til å bevege seg mot egne mål. Du må ha styrinsgrett over eget liv.