Teknologi erstatter ikke mennesker

En motivert, frivillig pensjonist eller ungdom kan bety langt mer enn den mest avanserte teknologi, skriver leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, Kjellfrid Blakstad i avisa Vårt land.

08.07.2013 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 10.07.2013

Sammen med Stein Husebø, overlege og daglig leder av Verdighetsenteret, understreker hun at teknologi til syvende og sist kommer til kort når det gjelder omsorg.

Stadig flere politikere uttrykker forventninger til at digital teknologi, som roboter, sensorer og datamaskiner med spesialprogrammer, kan spare og til dels erstatte arbeidskraft i eldreomsorgen. Er dette håpet realistisk, og er det en ønskelig utvikling?

De gamles store utfordringer i de siste leveåra er ensomhet, isolasjon og mangel på aktivitet. De trenger sosialt samvær, at noen ser dem, at noen bryr seg, at noen gir dem glede og møter dem med kjærlighet og omsorg. Disse verdiene kan ikke erstattes av teknologi, men teknologien kan være med på å bedre livsvilkårene.

Over 70 prosent av pasientene på sykehjem lider av demens. Mange av disse står i fare for å gå seg bort hvis de tar en tur ut alene. Derfor har flertallet av norske sykehjem låste dører på demensavdelingene. Dette er frihetsberøvelse og i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Fornuftig bruk av GPS vil kunne åpne dørene og gi mer trygghet.

Nettbrett kan også være godt egnet for demente. Enkle dataprogrammer kan gi eldre pasienter stimuli og glede. Her kan de betrakte bilder av barn, barnebarn og andre kjente og kjære minner, eller lytte til sin yndlingsmusikk. 

I 2040 vil antallet pasienter med demens være fordoblet, til 160 000. Med stadig færre unge til å arbeide i offentlig omsorg, er det ikke bare å bygge seg ut av knipa med flere sykehjemsplasser. Velferdsteknologi kan ikke løse disse utfordringene.

Den frivillige innsatsen blir enda viktigere i årene framover. Frivillig innsats har i grunnen egenskapene til en god, gammeldags klem: den gir helse både til giver og mottaker. En motivert, frivillig pensjonist eller skoleungdom, kan bety langt mer enn den mest avanserte teknologi.

Verdighetsenteret – Omsorg for gamle i Bergen, nevnes spesielt i Stortingsmeldingen ”Morgendagens omsorg” - i forbindelse med økt satsing på opplæring av frivillighetskoordinatorer. Ved å opparbeide slik kompetanse kan norske kommuner etablere og koordinere frivillige ressurser til eldreomsorg.

En eldre, døende pasient på sykehuset uttrykte det slik: «Vaskehjelpen er en katastrofe.» «Hva mener du,» spurte jeg. «Vel, hun kommer hver dag,» svarte han. «Men hun vasker ikke…» «Hva gjør hun da?» «Hun setter seg ned og holder hånden min… Jeg elsker henne…!»

Dette er verdighet i et nøtteskall. For den som mottar. For den som gir. Den som har minst utdanning, minst lønn, og ikke gjør jobben sin, er den som blant mange tusen ansatte har størst betydning for den gamles verdighet.

Omsorgsteknologi kan aldri erstatte menneskelig omsorg, men som tillegg kan det bidra til et bedre liv for våre gamle.