Anbud har gitt dårligere tolking

Likeverdsprosjektet i Oslo-området foreslår at sykehusene tar tilbake kontrollen over tolketjenestene for å sikre kvaliteten og dermed lik rett til helsetjenester for alle. – Rett vei å gå, sier Kjellfrid Blakstad, leder av Fagforbundets Seksjon helse og sosial.

24.02.2013 av Maria Wattne
Sist oppdatert: 27.05.2013

Siden befolkningen består av mange forskjellige språkbrukere, også folk med begrensede norskkunnskaper, er gode tolketjenester er en forutsetning for at alle skal få lik tilgang til og like høy kvalitet på helsetjenester. Mangelfull kommunikasjon er en fare for pasienten og et brudd på pasientens rett til informasjon og medbestemmelse. For å kunne gjøre jobben sin, trenger helsepersonell tolk i kommunikasjon med pasientene. Likevel blir det ikke bestilt tolk så ofte som nødvendig i helsevesenet.

 

Anbudsvinner leverte ikke

Med nærmere 24 000 tolkeoppdrag fordelt på fem sykehus, er Helse Sør-Øst RHF en stor tolkebruker. Derfor undersøkte det regionale helseforetaket og Oslo kommune sin egen tolkebruk i et samhandlingsprosjekt om likeverd (se også til høyre). Funnene var nedslående. 91 prosent av tolkeoppdragene ved OUS, Ahus og Sunnaas sykehus ble utført av personer uten noen tolkeutdanning og autorisasjon, formidlet av det private byrået Noricom AS gjennom anbudsavtale; stikk i strid med kvalitetskravene i avtalen.

– Det er helt nødvendig å ta grep i forhold til organisering. Vårt mål er å være en god arbeidsplass for godt kvalifiserte og kompetente tolker, fordi dette er en kompetanse sykehuset er avhengig av for å kunne tilby våre pasienter gode og likeverdige helsetjenester, sa viseadministrerende direktør Tove Strand ved Oslo universitetssykehus til Dagsavisen da rapporten var lagt fram. Helseforetaket er i gang med å finne en bedre løsning (se også til høyre).

 

Konkurranseutsatt formidling

–  Rapporten viser tydelig hva som er problemet med å skape et marked av en offentlig, rettighetsbasert tjeneste, og deretter overlate kvalitetskontrollen til formidlerne av tjenesten. Som i andre bransjer, kan tolkeformidlingsfirmaer tjene penger ved å kompromisse på kvaliteten. Et stort firma kan skryte i anbudsdokumentet av å ha statsautoriserte tolker på mange språk, men i praksis fordele oppdragene til personer som ikke en gang har bestått en enkel gloseprøve, fordi de kan betale dem lavest timesats og dermed tjene mer. Denne tilstanden på tolkefeltet har vært kjent i en årrekke. Det er på tide at helsesektoren tar ansvar for sin del, som er og bør være en offentlig tjeneste, sier Kjellfrid Blakstad.

 

Oppdragstaker?

Hun understreker at det er viktig å sikre tolkenes rettigheter som arbeidstakere.

– Tolkene er medlemmer av Fagforbundet. Det gjenstår å se om arbeidsforholdene blir gode nok i den foreslåtte Tolkesentralen ved Oslo universitetssykehus. Trygge ansettelsesforhold er like viktig som høyt betalte enkeltoppdrag for å ivareta kvaliteten. Oppdragstakere taper ofte i lengden; bare tenk på retten til pensjon. Jeg spør meg hvorfor ikke prosjektet vurderer å ansette i stedet for å basere seg på oppdrag, når erfaringene fra dette uoversiktlige oppdragsmarkedet er så dårlige, sier Kjellfrid Blakstad.