Marianne Nesse-Aarrestad
Hun leder Fagforbundets største fagforening. Hun er nordlendingen som kom til Oslo for å kjempe i lag med ti tusen andre – for å gi byens barn og unge en trygg og god oppvekst.
09.03.2018
av
Jan Tore Skjelbek
Sist oppdatert: 29.05.2018
Fagforbundet barn- og oppvekst teller hele 10 260 medlemmer. Nyvalgt leder Marianne Nesse-Aarrestad (37) er raskt til å påpeke at Oslo-foreningen nok har vokst enda mer de siste dagene. Det verves i barnehager, skoler og i barnevernet.
– Det er avgjørende at vi vokser. Vi skal påvirke politikere og arbeidsgivere for å stoppe velferdsprofitører og hindre utstrakt bruk av midlertidige ansettelser, sier Nesse-Aarrestad.
Hun trekker fram et ferskt eksempel.
– På enkelte arbeidsplasser slipper vi ikke inn. Det kan være gode grunner til det. Torshovhagen barnehage er et sted hvor vi så langt har vært uønsket. Nå har det blitt avslørt at eierne har brukt overskuddet på SPA og annen luksus. Det er det Oslos innbyggere som må betale for.
Friske diskusjoner rundt middagsbordet
Nesse-Aarrestad er opptatt av at medlemmene og innbyggerne i hovedstaden skal få det de har krav på, uavhengig av hva de har i lommeboka. Hun er Rødt-medlem og trygt plantet på venstresida i politikken.
– Vi skal ta tilbake velferdstjenestene i offentlig regi. Ingen skal kunne ta ut profitt som rammer oss andre som bor i byen vår, sier hun.
Rettferdighetstanken og det politiske engasjementet kom ikke rekandes på ei fjøl en eller annen gang, etter at hun flyttet til Oslo. Hun melder om friske diskusjoner rundt middagsbordet gjennom oppveksten i Hammerfest. Mor var i Kommuneforbundet, far var arbeiderpartimann og ordfører i nabokommunen Kvalsund og bror var Høyre-politiker.
– Vi skal nå ut til alle medlemmene
I 1999 flyttet hun sørover, først til Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Moelv. Hun er utdannet gymlærer og har jobbet som idrettspedagog i barnehager på Sagene og på Torshov. I dag bor hun på Langhus, rett sør for Oslo, med mann og tre barn.
I bagasjen fra Hammerfest tok hun med seg en lidenskapelig interesse for trening og friluftsliv. Mye av det får hun utløp for på fotballbanen til Langhus K35. Når familien og fotballjentene har fått sitt, tar hun ut overskuddet på fagforeningen. I klartekst: Mesteparten av tiden går med til fagforeningsarbeid.
– Jeg må være tilgjengelig for medlemmene. Mer enn ti tusen medlemmer har vist meg tillit. Det gjør meg ydmyk. Vi skal nå ut til alle i foreningen vår. Vi skal sørge for at medlemmet som har krav på fagarbeiderlønn eller har rett på fast ansettelse får gjennomslag. Det er godt fagforeningsarbeid og det er effektiv verving, sier hun.