Oslo-Mari går av

Mari Sanden har vært Fagforbundet Oslos ubestridte leder i en kvinnealder. I april går hun av – og rydder kalenderen for å bli «mormor Mari».

06.02.2017 av Jan Tore Skjelbek
Sist oppdatert: 16.02.2017

Fagforbundet Oslos leder brenner for byen sin. På fulltid. Det kommer hun til å fortsette å gjøre. Hun skal bare omdisponere tiden sin noe. Barnebarnet Loukas skal få treffe mormor oftere, og Fagforbundet Oslo må snart klare seg på egenhånd. Avskjedstalen til de tillitsvalgte i Oslo kommer på fylkesmøtet i slutten av mars, og 1. april går hun av som leder.

Begynnelsen

Alt begynner et sted. Den stolte aktivitøren kom fra Otta til Dikemark sykehus i Asker 1971 og fikk sitt første tillitsverv ti år senere. Nå er en epoke over for Fagforbundet i hovedstaden. En epoke er også over for Mari Sanden. Nå venter livet etter arbeidslivet. Det har kommet noen påminnelser om at tiden er inne for å si takk for seg vedgår hun.

– Jeg vil at de gamle skal ha det bra, sier en drosjesjåfør til Mari Sanden.

Hun ser seg rundt i drosjen for å se hvem han tenker på.

– Jeg fant bare meg. Det er jeg som er den gamle. Det var for to år siden. Ja, jeg blir pensjonist. Jeg avslutter en morsom og begivenhetsrik historie – og blir pensjonist. Det gleder jeg meg til.

Fagforeningslederen

Mari har utrettet mye som fagfor-eningsled-er i Oslo. Vi skal ikke liste opp alle eksemplene, men hvis hun må velge, ønsker hun å snakke om en helt bestemt gruppe som har betydd mye for henne. Og hun har betydd mye for dem. Brannfolkene.

– De var noen skikkelig bråkmakere som var misfornøyd med alt. De hadde god grunn til å være misfornøyd. Yrkesgruppa hadde utrolig dårlige lønns- og avtalevilkår. De satset alt på å løse alt ved hvert tariffoppgjør. Det gikk ikke. Jeg overtalte dem til å ta tiden til hjelp, ett steg om gangen, forteller hun.

Det var imidlertid ikke kjærlighet ved første blikk. Brannfolkene var en stolt yrkesgruppe, men de gikk etter hvert med på å få drahjelp fra foreninga og fra foreningslederen i Oslo.

– Litt etter litt fikk vi framforhandlet gode vilkår, blant annet fikk vi gjort noe med natt- og søndagstilleggene. Oslo kommune ble gjort bevisst på at de ikke kunne styre unna yrkesgruppa som sørget for byens sikkerhet. De tok imot samtaler fra enslige og hentet ned katter fra trær. De er litt sære, men de er en flott gjeng, legger hun til.

Politikeren

Oslo-lederen vil mer enn gjerne snakke om dagens politiske situasjon. Et rødgrønt flertall i byen gir uante muligheter.

– Fagbevegelsen i Oslo skal være aktiv og i bevegelse. Vi skal skrubbe alt vi kan for å stå imot høyrepolitikken. Vi skal være så gode at vi får bli med og forme politikken framover. Da må vi jobbe på en annen måte enn da vi var i opposisjon, understreker hun.

Kampen mot privatisering har vært kampsak nummer én for fagforeningsfalanksen i hovedstaden. Hun minner om den pågående søppelsaken med Veireno.

– Oslo kommune har kommet opp i en forferdelig situasjonen. Jeg håper folk husker historien, at dette er prisen for 18 år med privatisering og at det Høyre-dominerte byrådet inngikk denne avtalen rett før de gikk av.

Mormor

Politikeren og fagforeningspersonen kommer klart fram i enhver samtale med Mari. Det blir ikke overraskende om mormor og pensjonisten Mari også kommer til å være politisk aktiv.

– Jeg kommer ikke til å bli samfunnsuinteressert etter dette. Det blir ikke Hotel Cæsar på meg. Jeg skal heller ikke bli dama i hornet på veggen, den syvende mor i forbundshuset, som blir omtalt som forhenværende eller tidligere leder.

Mari gruer seg ikke til å gi fra seg ansvaret.

– Min tid som leder er over. Det jeg ikke har fått gjort til nå, er det ingen grunn til å tenke på. Det er utrolig mange flinke og framtidsretta tillitsvalgte i Fagforbundet Oslo. De har holdt ut med Mari Sanden i alle disse årene, så da må de jo være gode, sier hun og ler.