Til hovedinnhold

Fagforbundet møtte Stortingets helse og sosialkomité til høring om Statsbudsjettet.

(Foto: Birgit Dannenberg / Fagforbundet)

15. oktober var det Fagforbundets tur til å møte Stortingets helse og sosialkomité vedrørende Statsbudsjettet 2020. Fra Fagforbundet møtte leder for Yrkesseksjon helse og sosial Iren Luther og rådgiver Ingvar Skjerve.

17.10.2019 av Hermann Albert
Sist oppdatert: 17.10.2019

I sin innledning ovenfor komiteen tok Iren luther opp at Fagforbundet er bekymret for manglende vekst i sykehusbudsjettene. Selv om det kompenseres for utslaget for investeringer, gjelder innsparingskravet fortsatt for driften.  Slik vi ser det når ikke sykehusene aktivitetsmålene når de presses på drift for å skape overskudd til å investere. Samtidig opprettholder regjeringen det generelle kuttet på 0,5 prosent som følge av avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen).

Samhandlingsreformen skulle gi økt fokus på samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten til beste for pasientene og med en effektiv ressursbruk for samfunnet. En utvikling Fagforbundet har støttet. Dessverre ser vi en utvikling i motsatt retning.

I Møre og Romsdal er frustrasjonen så stor at flere kommuner har sagt opp samarbeidsavtalene med sykehusene.

  • I Oslo planlegges et nytt gigantsykehus på Gaustad med en forutsetning om at Oslo kommune skal overta titalls tusen sengeplasser uten at dette er avklart med kommunen.
  • Kommunene i Nord-Norge føler seg ikke hørt i sin bekymring for manglende beredskap i luftambulansetjenesten på grunn av konkurranseutsetting av tjenestene.
  • Mange kommuner opplever uro og usikkerhet når ambulansetjenesten legges ned eller flyttes.

Fagforbundet mener det ikke er tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for bygging av sykehus på Aker og Gaustad. Hovedbegrunnelsen for dette synet er:

  • Fagforbundet stiller seg tvilende til de økonomiske bærekraftsanalysene som er presentert for styret i Helse Sør-Øst.
  • Vi mener de skisserte løsninger for å møte kapasitetsutfordringene ikke er gode nok.
  • Det er en stor og bekymringsfull svakhet at Ullevålsalternativet ikke er utredet på lik linje med Aker/Gaustad-alternativet.

Fagforbundet ser at økning i kommunenes omsorgsutgifter, og nye tiltak som innføring av dagaktivitetstilbud til personer med demnes og en mulig utvidelse av BPA for de over 67, år gjør at det er behov for å styrke kommunenes økonomiske rammer så det er mulig å realisere regjeringens ambisjoner.  

Det er positivt at investeringsrammen til nye institusjonsplasser, rehabilitering av eksisterende plasser og tilskuddsordning til kjøkken i sykehjem økes, men dette forutsetter at det også er midler til drift. 

Når det gjelder samfinansieringen av E-helsetjenesten mener vi i likhet med KS at kommuner og helseforetak blir belastet for veksten i kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene. Dette er nye oppgaver som må finansieres, og er ikke en del av sørge-for-ansvaret. 

Statlig finansiering av omsorgstjenester.

Dette er en ordning som gjør at lokale politikere mister råderetten over vesentlig deler av kommunens budsjett. Noe som igjen kan påvirke handlefriheten til å gjøre lokale prioriteringen i kommunens frie midler. Forsøket må slik Fagforbundets ser det, avsluttes.

 

Fagforbundet mener tannbehandling skal inn i egenandelsordningen på linje med andre helsetjenester, men registrerer at det er det motsatte som skjer. I år foreslås det å redusere den offentlige støtten til tannregulering til barn. Dette er et forslag som først og fremst vil ramme økonomisk vanskeligstilte familier, og øke de sosiale ulikhetene.  Fagforbundet mener regjeringen i det minste burde ha avventet Helsedepartementets utredningsarbeid før de kutter, og oppfordrer komiteen til å opprettholde ordningen på dagens nivå.

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?