Til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret 2021: Fagforbundet krever offentlig lønnsløft

Fagforbundets og LO Kommunes leder Mette Nord og KS' forhandlingssjef Tor Arne Gangsø er klare for forhandlinger. Illustrasjonsbilde fra et tidligere oppgjør.

Fagforbundets og LO Kommunes leder Mette Nord og KS' forhandlingssjef Tor Arne Gangsø er klare for forhandlinger. Illustrasjonsbilde fra et tidligere oppgjør. (Foto: Kari-Sofie Jenssen)

Nylig kom tallene fra utvalget som skal beregne lønnsutviklingen i ulike sektorer, teknisk beregningsutvalg (TBU). De viser at privat sektor rykket fra ansatte i offentlig sektor. - Lønnsgapet må tettes i mellomoppgjøret, sier Fagforbundets Mette Nord.

17.02.2021 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 27.06.2022

Skal opprettholde kjøpekraft – også i år

Lønnstallene fra TBU var tema på LOs representantskap i dag tirsdag 16.2. Der ble man enig om å arbeide for at medlemmene skulle opprettholde kjøpekraften sin.

TBU-tallene viser at både industrien, varehandelen og finansnæringen endte med langt høyere lønnsvekst enn offentlig sektor i fjor. 

– Lønnsoppgjøret for 2020 var et merkelig oppgjør som varte til langt inn i 2021. Vi holdt oss til frontfagets ramme på 1,7 prosent både i staten og sykehussektoren. Nå viser det seg altså at både industrien, varehandelen og finansnæringen endte med et resultat godt over frontfagets ramme. Tallene for kommunesektoren er så langt ikke klare, men de er mest sannsynlig på nivå med ramma i frontfaget, sier Mette Nord.

Se alle datoene for lønnsoppgjøret 2021 i tariffkalenderen

Frontfaget fungerer

Frontfagsmodellen går i korte trekk ut på at den konkurranseutsatte delen av industrien setter ramme for hvor mye hver enkelt av oss skal få i lønnsoppgjøret. Hensikten med modellen er å sikre at norsk næringsliv klarer seg i konkurranse med utlandet.

Tallene fra TBU har utløst debatt om frontdagsmodellen. Fra enkelte hold hevdes det at tallene viser at modellen ikke fungere, men tvert imot forsterker ulikheter mellom ulike sektorer i arbeidslivet. Mette Nord er ikke enig.

Modell som skaper debatt

– Modellen fungerer fordi frontfaget gir rom for å utjevne dem som blir hengende etter. Det betyr at når det har vært tatt ut større tillegg enn det som har vært forventet i privat sektor, så skal det gis uttrykk i offentlig sektor senere. Da skal vi ha en høyere del av rammen i neste runde, sa hun til NTB tirsdag. 

Hun advarer samtidig om at det vil skade frontfagets legitimitet dersom dette ikke skjer. 

– Norsk økonomi og arbeidslivet for øvrig er tjent med at den modellen fungerer. Men det forutsetter at dersom det oppstår skjevheter, så går det an å utjevne dem i neste runde, sier Nord.

Representantskapet i LO krevde altså lønnstillegg på nivå med forventet prisvekst for å sikre kjøpekraften, men åpnet likevel for at de som har sakket etter kan få kompensert for dette. TBUs prognose for prisveksten i år er 2,6 prosent.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?