Tariff og avtaleområder – sentrale og lokale tillegg

I 2020 er det hovedtariffoppgjør, riktignok et spesielt oppgjør på grunn av Covid19 og konsekvensene av pandemien. Det har vært en travel høst, og hovedoppgjøret vil sikkert dra seg over i 2021.

15.11.2020 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 26.11.2020

Det betyr ikke at forhandlingssystemer eller tariffområder ikke har utfordringer som vanlig. Fagforbundet har og er part i over 70 avtaler, og i de noen er det også lokale forhandlinger.

I offentlig sektor er lokale lønnsforhandlinger hjemlet i hovedtariffavtalen (HTA). Lokale forhandlinger er ofte en del av de sentrale tariffoppgjørene ved at det blir avsatt en del av potten til forhandlinger lokalt.

KS- kommunesektorenes organisasjon

For kommuneansatte, med KS, kommunesektorens organisasjon som forhandlingsmotpart, gjelder avtalen mellom LO/Fagforbundet og KS. Tariffavtalen gjelder alle kommunene (unntatt Oslo), fylkeskommuner og Samfunnsbedriftene, tidligere KS Bedrift. I HTA er det eget kapittel om lokale drøftinger (3.2.1) og et om forhandlingsbestemmelser for disse (4.2.1). Kapittel 3 og 5 har egne bestemmelser, som sier at det skal forhandles lokalt en gang i året. Lokale forhandlinger foretas av lokale tillitsvalgte.

Oslo kommune har Dokument 25

Oslo kommunes overenskomster er kjent som Dokument 25. Inndelinga mellom sentrale og lokale forhandlinger er her regulert i tariffdokumentet, og i egne retningslinjer fra arbeidsgiver og forhandlingssammenslutningene. I Oslo handler lokale forhandlinger kun om penger.

Privat sektor

Mange medlemmer er ansatt i en privat virksomhet. Der er det to hovedtyper overenskomster; minstelønnsavtaler og normallønnsavtaler. I de områdene som dekkes av minstelønnsavtale, skal det som hovedregel forhandles lokalt en gang i året. Disse forhandlingene skjer i tillegg til de sentrale tariffoppgjørene. Både PBL og FUS har minstelønnssystem, men ingen lokale forhandlinger.

Skolerte tillitsvalgte og lokale tillegg

I virksomheter i NHO blir det gitt lite i sentrale oppgjør. Det gir de tillitsvalgte stort ansvar i lokale forhandlinger. Det er her lønnsveksten må skje. Dette gjør at medlemmer i virksomheter uten tillitsvalgte, risikerer å ikke få lønnsutvikling. Arbeidsgiver kan nekte å føre lokale forhandlinger der det ikke er tillitsvalgt(e).

Ved lokale forhandlinger i NHO-området er det «frontfagets ramme» som skal gjelde. Dette er en nedre grense som ikke skal brytes uten at virksomheten kan dokumentere at driften går dårlig i forhold til de fire kriteriene:

• Økonomi
• Produktivitet
• Konkurranseevne
• Framtidsutsikter

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Spekter er delt inn 13 områder. Fagforbundet har medlemmer i flere av områdene, flest medlemmer i område 10, helseforetak med sykehusdrift. Dersom ikke noe annet avtales, skal overenskomsten bestå av to deler, A og B.

I Spekter Helse forhandler partene en A1 og A2-del, før lokale forhandlinger i B-delene.

Del A er overenskomstens generelle del. Den forhandles mellom Spekter og LO stat og er felles for alle virksomheter i et forhandlingsområde. Del B er overenskomstens spesielle del, og det vi kan kalle lokale forhandlinger. Den forhandles mellom en virksomhet og forbund/forening som har forhandlingsrett i virksomheten.