Kriseleder så godt han kan

Lars Erik Flatø (56) er en høy mann med lange bein. Fagforbundets nye daglige leder kommer litt andpusten og bare så vidt for sent til intervjuavtalen. Men det skyldes ikke korona, det er bare det at han går trappene istedenfor å ta heisen. Han får energi av fysisk aktivitet. Det kommer vi tilbake til. Nå har han hentet en kopp kaffe og puster rolig.

18.05.2020 av Birgit Dannenberg
Sist oppdatert: 27.05.2020

Flatø begynte som daglig leder i Fagforbundet 1. mars i år. Han innrømmer at forventningene til den nye jobben var litt annerledes enn det han faktisk ble kastet uti.

- Jeg hadde gledet meg til å bruke tida fram til sommerferien med å trykke hender, lære navn og bli kjent med folk og strukturer. Måten vi nå jobber og forholder oss til hverandre på, er preget av koronakrisen. Dessverre kommer vi til å bli kjempegode på hjemmekontor, telefon- og videomøter. Men da jeg har mye hyggelig aktivitet til gode!

En «snill» krise

Det er ikke første gangen Lars Erik Flatø blir kastet ut i en krise i forbindelse med en ny ansettelse. I 1997 ble han helse- og sosialdirektør i Akershus fylkeskommune. Da var det krise i sykehusvesenet.

- Krisen var skapt av fylkeskommunen sjøl, da. Så det er en forskjell. Hvis en krise kommer innenfra så vil noen forsøke å fordele skyld og ansvar internt. Det har du ikke knyttet til koronaen. Vi går ikke rundt og beskylder hverandre for den.

Så det er en «snill» krise, en som kan møtes med åpenhet og godhet?

- Ja, det er riktig. I denne krisen er det utrolig mye lettere å samle flokken til å marsjere i én retning. Og folk er veldig lojale mot retningslinjene som gis av helsemyndighetene. Det gjør denne krisen enklere. Det er veldig lett å få folk til å handle fornuftig kollektivt.

Fordi denne krisen er drevet utenfra, skulle Flatø ønske at han kjente organisasjonen bedre, interne strukturer og persongalleriet. Han ber om tålmodighet, hvis han skulle bruke feil ord eller betegnelser, han gjør så godt han kan.

- Men jeg er blitt tatt veldig godt imot. Vi har hatt et forbilledlig partssamarbeid under koronakrisen, ikke minst med interne tillitsvalgte for de ansatte i Fagforbundet. På en måte er krisen en god introduksjon fordi du får et veldig trøkk på å bli kjent med både folk og virksomheten. Det virvles opp så mange problemstillinger! Intensiteten i krisa er veldig lærerik.

Mangfoldig yrkeserfaring

Da han ble spurt om han var interessert i å søke om jobben som daglig leder i Fagforbundet, vurderte Lars Erik Flatø hva han kunne bidra med. Selv har han vært medlem i 25 år, helt siden han begynte å jobbe på sykehus.

- Jeg tenkte at kombinasjonen av det å ha en god del politisk erfaring, og det å ha jobbet såpass lenge i sjukehus måtte være en god ballast å ha med seg inn i jobben her. Med min politiske bakgrunn kunne jeg bidra med å belyse saker på en god måte for vedtaksførende organer, før beslutninger skal fattes.

La oss oppsummere litt av det denne mannen har gjort i sitt tidligere yrkesliv. Det er en solid blanding av politisk og helserelatert arbeid. Han har vært byrådssekretær (Ap) for helse og eldre i Oslo, sekretariatsleder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, kontorsjef ved Ullevål sykehus, politisk rådgiver i Helsedepartementet, helse- og sosialdirektør i Akershus fylkeskommune, statssekretær i Helsedepartementet, stabssjef ved statsministerens kontor, direktør for samfunnspolitisk avdeling i NAVO (senere Spekter), direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, generalsekretær for Kirkens Bymisjon og direktør ved Modum Bad. På et tidspunkt (2005) gikk det også rykter om at han kunne bli helseminister, men det skjedde ikke.

Politikk og helse

Flatø forteller at han nok har fått nettopp denne blandingen av politikk og helse med seg hjemmefra.

- Jeg er yngst av fem søsken. Både søsknene og særlig faren min, som var prest, var veldig samfunnsengasjert, og det var mye politiske diskusjoner hjemme hos oss. Og så var mora mi sjukepleier og ei søster og to svogere var leger. Så det gikk liksom i politikk og helse. Jeg skulle egentlig tatt hovedfag i statsvitenskap da jeg fikk jobb på Ullevål sykehus. Jeg synes det var en lettelse å ta fatt på å jobbe, og siden har jeg klort meg fast i arbeidslivet.

Han har med seg barnetroen. Hjemme ble det formidlet en kristendom som er veldig sammenfallende med arbeiderbevegelsens verdier som likhet og solidaritet. Kanskje det ble opptakten til medlemskapet i Arbeiderpartiet.

Men partimedlemskap er ikke viktig. Han håper at han i stor grad kan være blind for partipolitikk og jobbe for Fagforbundets og medlemmenes beste. Både ansatte og medlemmer er engasjert i mange forskjellige partier. Flatø ønsker ikke at han skal bli oppfattet som en spesiell representant for Arbeiderpartiet, og alle skal være trygge på at han møter dem på samme måte.

- At både medlemmer og tillitsvalgte representerer ulike politiske partier, det er en styrke for Fagforbundet.

Hjerte for Fagforbundets medlemmer

Flatø svarer på om han har noen hjertesaker han ønsker å jobbe med.

- Jeg har nok hjertet med meg når det gjelder å jobbe for Fagforbundets medlemmer. Min erfaring, særlig fra spesialisthelsetjenesten, er at de grupper som Fagforbundet har flest av i sin medlemsstokk, til dels blir litt undervurdert av arbeidsgiver. Det er sløsing med ressurser å tilby videreutdanning først og fremst til arbeidstakere med høy formalkompetanse. Jeg mener at samfunnet kan få veldig mye igjen for å satse mer på helsefagarbeidere, portører, kontorfaglig ansatte. Jeg ønsker større anerkjennelse for våre grupper! De jobber med de helt grunnleggende ting, selve plattformen for samfunnet, alt som er helt nødvendig for at samfunnet skal fungere.

New Public Management til besvær

Det høres ut som Flatø er vår mann. OSS Tillitsvalgte har forhørt seg litt blant folk i organisasjonens hovedkvarter, og tilbakemeldingene om den nye daglige lederen for forbundet er nesten utelukkende positive. Han får gode skussmål, alle har inntrykk av at han bryr seg. Men det er også nødvendig å spørre ham om sykehusreformen og den nye helseforetaksmodellen som han var med på å forberede og gjennomføre mellom 2000 og 2002. I dag sier leder av Fagforbundet Mette Nord at vi er nødt til å komme bort fra New Public Management-modellen, der privat og offentlig virksomhet skal utfylle hverandre etter markedsprinsippene.

Hva sier han om motsetningsforholdet? Flatø er litt overrasket over spørsmålet, men sier han har et avslappet forhold til det som skjedde for 20 år siden. Så presiserer han at han konsentrerer seg om svaret sitt:

- Sjukehusreformen må forstås ut ifra at sjukehussektoren var i en krisesituasjon, det var for mye som ikke fungerte. Budsjetter ble ikke holdt og behandlingskøene var lange. Folk flest forventa faktisk forandring. Det har skjedd mye positivt i sjukehussektoren de siste 20 åra, det tror jeg er vanskelig å komme utenom. På den annen side slutter jeg meg i dag til mye av systemkritikken. Jeg identifiserer meg med Fagforbundets linje og er enig i at vi må få en sterkere folkevalgt styring over helseforetakene. Jeg står for det vi gjorde den gangen, men er ikke så opptatt av det som var, og vi kan ikke «avoppfinne» historien. Jeg ble tidlig skuffa over mange sider ved sjukehusreformen. Men veien vi skal gå framover, der er jeg klart på lag med Fagforbundet.

Ingen krim etter 22. juli

Kanskje på tide å roe ned litt og spørre om noe lettere. Flatø er slett ikke sikker på at det å snakke om personlige ting er noe lettere, da. Hva gjør han for å slappe av i denne stressende tiden?

- Hvis du hadde spurt om hva jeg gjør for å hente energi og lade batteriene, så er jo det med fysisk aktivitet viktig, tror jeg.

Rydde garasjen, pusse båten, bygge veranda, løpe …?

- Sånne ting, ja, en annen type aktivitet. Jeg kan ikke svare godt på hva hobbyene mine er. Jeg liker kontakt med venner og kanskje lese ting som ikke har direkte med jobben å gjøre.

Du søker en annen type spenning? Leser du krim?

- Det slutta jeg med etter 22. juli. Jeg går stadig og tenker på hvorfor vi er så fascinert av krim? Jeg prøver å fokusere på andre temaer. Og så er jeg vel og blant dem som bruker noe tid på … altså, tv-en har jo fått sin renessanse med Netflix … Hvis du tenker ordentlig «slappe av», så vil jeg nok si at en god film eller serie, det er virkelig å slappe av. Det har jeg skjønt at jeg har til felles med veldig mange. Den serien jeg kanskje synes har vært best, er «The Crown» om dronning Elisabeth. Det er både underholdning og historieundervisning, veldig bra.

Har du hytte?

- Jeg trenger ikke hytte, jeg har et hus like ved Randsfjorden, med hage. Jeg er jo egentlig folkeregistrert i Gran på Hadeland. Men jeg har et krypinn i Oslo som jeg stort sett bor i under uka.

 

Birgit Dannenberg / Fagforbundet

Omtanke for egne ansatte

Har du lyst til å fortelle litt om familien din?

- Jeg har tre barn, to gutter i alderen 33 og 31 og en jente på 21. Jeg er skilt, men har kjæreste i Oslo. Dattera er fotballspiller og veldig idrettsinteressert, treningsfreak. Og apropos partipolitikk, en sønn er ansatt i SV og en annen er leder i Nittedal SV.

Her må Flatø le, det spiller ingen rolle at sønnenes partipreferanser er forskjellig fra farens. På neste spørsmål kommer han med tydelig fortvilede sukk.

Som daglig leder har han vist stor forståelse for at alle har veldig forskjellige forutsetninger for å takle det nye arbeidslivet i koronaens tid. Det diskuteres i Fagforbundets ledelse hva som kan bidra til å gjøre dagene mer meningsfulle, finne gode kompetanseutviklingstiltak man kan tilby, for eksempel. Ingen skal ha dårlig samvittighet, men heller ikke være utslitt av frustrasjon den dagen alle skal samles tilbake til vanlig jobb igjen. Har han noen råd å komme med i disse tider med hjemmekontor?

- De som er satt i en situasjon der de ikke kan utføre sine daglige gjøremål, skal i hvert fall ikke sjøl ta noe ansvar for det. Min appell er: Finn ut hva som gir deg energi og gjør det!

Hva legger du i slagordet til Fagforbundet: Omtanke, solidaritet og samhold?

- Man skulle tro det var laga nå. Det viser at arbeiderbevegelsens verdier aldri blir avleggs. Vi trenger det virkelig nå. Det er et godt sammenfall mellom det at å handle til beste for andre også er til beste for deg sjøl. Det viser seg jo at de samfunn som har sterke fellesverdier, som har sterk offentlig sektor og framfor alt, et godt utbygd offentlig helsevesen, er de som kommer til å komme best ut av koronakrisa, både på kort og på lengre sikt.

Vi avslutter samtalen med denne setningen. Den får stå som en veiviser for Fagforbundet framover, gjennom koronakrisa.

Flatø går trappa fra sjuende opp til niende etasje, så ned til første og opp i sjuende igjen, for å bli fotografert forskjellige steder. Han lader stadig batteriene.