Arbeidstakers krav på etterbetaling styrket – full seier for Fagforbundet i Høyesterett

I dom avsagt 15. oktober 2019 slår Høyesterett enstemmig fast at en avlaster skal ha etterbetalt alle ytelser som følger av lov, tariffavtale og pensjonsregler minst tre år tilbake i tid fra kravet ble fremsatt.

17.10.2019 av Marianne Billing / Ellisiv Solskinnsbakk
Sist oppdatert: 18.10.2019

Spørsmålet Høyesterett tok stilling til var hvor langt tilbake en arbeidstaker, som feilaktig har vært klassifisert som oppdragstaker, kan kreve opptjente økonomiske ytelser etterbetalt. Fagforbundets motpart i retten var Audnedal kommune, med KS som partshjelper.

Fagforbundets advokat, Børge Benum, er både fornøyd og lettet.

– For oss ble dette full seier. Vårt medlem fikk maksimalt av det hun kunne få, med etterbetalt lønn og etterinnmelding i kommunens tjenestepensjonsordning - og Fagforbundet sitter igjen med en høyesterettsdom som kan anvendes i flere saker med etterbetalingskrav, sier Benum.

Prinsipiell og klar dom

Høyesterett uttaler i en prinsipiell og klar dom, at det i slike tilfeller ikke er grunnlag for å etablere passivitetsregler utover foreldelseslovens regler på tre år (passivitetsregler er et prinsipp i norsk rett om at man kan miste sin rett eller krav ved passivitet, som for eksempel ved å vente «for lenge» før man går til sak). Den aktuelle arbeidstakeren får etterbetalt om lag 150 000 kroner og blir etterinnmeldt i kommunens tjenestepensjonsordning.

Får stor betydning

Dommen får stor betydning for hele det norske arbeidslivet. Det er gjennom Høyesteretts dom avklart at arbeidsgivere som bryter loven må forvente betydelige etterbetalingskrav fra berørte arbeidstakere.

Dommen blir allerede referert til som «Avlaster III-dommen», forteller Benum.

– For oss vil denne høyesterettsdommen ha stor betydning i saker som for eksempel Aleris/Stendi-saken, hvor vi er i en ankeprosess, forteller han. 

Fagforbundet har de siste årene drevet et langvarig og omfattende arbeid med å omklassifisere oppdragstakere til arbeidstakere innenfor helse- og omsorgstjenester spesielt, og i arbeidslivet generelt. Fagforbundets mål er at alle som utfører arbeid skal være en del av det regulerte og organiserte arbeidslivet.

Mer om saken:

Kvinnen, som er medlem i Fagforbundet, jobbet som avlaster etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fra august 2012 til august 2017. Arbeidet var regulert gjennom flere avtaler av kort varighet, de fleste på et halvt år.

Mens kvinnen jobbet for kommunen kom to dommer i høyesterett med viktige rettsavklaringer for avlasteres arbeidsrettslige stilling. Begge sakene ble ført av Fagforbundet. I «Avlasterdommen» fra 2013 slo Høyesterett fast at en avlaster for en familie med særlig tyngende omsorgsbehov skulle anses som arbeidstaker, ikke som oppdragstaker. Og i juni 2016 fikk Fagforbundet i «Avlaster II-dommen» igjen medhold i Høyesterett om at avlastere skal anses som arbeidstakere, ikke oppdragstakere.

Krevde etterbetaling

I november 2016 fikk kvinnen hjelp av Fagforbundet til å kreve fast ansettelse og etterbetaling av lønn og feriepenger. Kommunen tilbød kvinnen midlertidig ansettelse, men avviste kravet om etterbetaling forut for kravets dato, 8. november 2016. Fagforbundet tok ut stevning, og i Kristiansand tingrett ble Audnedal kommune dømt til å betale 8000 kroner i lønn, ubekvemstillegg, feriepenger og overtidstillegg. Kommunen ble også dømt til å etterinnmelde henne i en pensjonsordning fra 8. november 2016.

Fagforbundet mente avlasteren hadde krav på etterbetaling for en lengre periode enn kun fra kravet ble fremsatt (8. november 2016), og valgte å anke dommen på vegne av medlemmet. Siden det var enighet om at hun skulle ha etterbetalt sto striden i lagmannsretten om fra hvilket tidspunkt det skulle etterbetales fra, og fra når avlasteren skulle meldes inn i en pensjonsordning. Kvinnen krevde etterbetaling fra februar 2014, kommunen tilbød etterbetaling fra november 2016.

Ikke tariffstrid

Kommunen anførte i retten at krav om etterbetaling var basert på tariffavtalen og at det derfor var en tariffrettslig strid. Følgelig kunne avlasteren bare få etterbetaling fra det tidspunkt hun fremmet lønnskravet.

Avlasteren og Fagforbundet mente kravet bygget på Høyesteretts rettsavklaring av arbeidstakerbegrepet i ferieloven og arbeidsmiljøloven for avlastere, og ikke på tolkning av en tariffavtale. Hun mente derfor at de vanlige reglene om foreldelse burde gjelde.

Manglende initiativ

Etter avlasterdommen i 2013 sendte KS ut et rundskriv til kommunene. Der skriver KS at kommunene konkret må vurdere hver enkelt avtale de har med avlasterne for å avgjøre hva slags avtale som bør inngås. Retten kom derfor fram til at Audnedal fikk en klar oppfordring til å gjennomgå avtaleforholdet med avlasteren. Lagmannsretten mener kommunens manglende initiativ gjør at avlasteren ikke skal lide for at hun ikke framsatte kravet tidligere. Retten har derfor ut fra disse særlige grunnene vurdert kravet som helhet opp mot foreldelsesloven.

Lagmannsretten ga avlasteren fullt medhold, og Audnedal kommune ble dømt til å betale 129.564 kroner, og etterinnmelde henne i pensjonsordningen fra 30. september 2015. 

Kommunen valgte å anke dommen til Høyesterett, hvor de altså tapte.