Yrkesprofilen - Arborist

Fagforbundet har vært i dialog med Jan Kjetil Howden, som er sertifisert arborist i Horten kommune. I artikkelen får du svar på hva en arborist er.

27.06.2019 av Rune Mathiassen
Sist oppdatert: 28.06.2019

Hva er en arborists jobb?

En arborist er en person som har trebehandling som yrke. Ordet kommer fra det latinske ordet «arbor» som betyr «tre». Som arborist arbeider du profesjonelt med tre.

Når et tre kommer ut fra planteskolen, skal jeg vurdere om treet har rett struktur til å bli plantet ut. Det er viktig at treet har rett stamme, at greinene har riktig vinkel. Det skal være kun en topp i treet, og ingen kryssende grener. Jeg vurderer også treet for sykdom m.m. Jeg sikrer riktig tre på riktig plass!

I tillegg til planting beskjærer vi ungtrær. Ungtrær er tre opptil 20-30 år. Beskjæringen innebærer å korrigere kronen, slik at grenene vokser slik de skal.

Når trærne blir halvvoksne (30-50 år), og senere når trærne blir voksne (50-200 år) så korrigerer vi kronen på nytt. Er det grener som ikke treet drar god nytte av, eller ved antydning til råte, så blir disse fjernet. Ellers sikrer vi trekrona iblant ved å stroppe sammen seksjonene på treet. Når trærne blir eldre, så øker forekomsten av råte og sykdom. Da er jeg ute og vurderer risikoen knyttet til å la treet bestå, om det trengs beskjæring eller felling.

Når vi vurderer eldre trær, så bruker vi et kostbart apparat som heter «Picus». Dette apparatet måler råtebestand i treet. En enklere og mindre nøyaktig metode er å bruke en gummihammer. Dette krever god trening skal man danne seg et bilde av treets bestand.

Jeg bruker også en stor del av arbeidsdagen på å gjennomføre kontroller på områder med anleggsarbeider. Dersom en gravemaskin ødelegger hovedrøttene til et tre, vil det raskt kunne bli en risiko for områdene rundt. Eldre trær tåler mindre inngrep før de kollapser.

Hvilken funksjon fyller arboristen?

Det er viktig å sikre biologisk mangfold. Vi trenger forskjellige trær i hele kommunen. Det er viktig å også bevare døde trær i en skog, da disse er hjem til mange rødlistede arter. Vi sørger for at trær ikke utgjør en sikkerhetsrisiko for mennesker og eiendom.

Jeg har ofte kontakt med Fylkesmannens avdeling for miljø, om blant mistelteinbestanden og fredede eiker i kommunen.

Hvilke utfordringer møter arboristen på jobb?

Mange har meninger om tiltakene jeg utfører. Det er ikke lett for alle å forstå de vurderingene som ligger bak de inngrepene vi gjør, og iblant kan det komme kvasse tilbakemeldinger fra publikum.

Det er uansett gledelig at folk er opptatt av trærne i kommunen, så det velger jeg å se positivt på. Det er viktig å møte publikum på en god måte. De fleste blir positive når jeg får forklart hvorfor vi gjør det vi gjør.

Hvorfor valgte du å bli arborist?

Jeg er veldig glad i trær! Startet tidlig å klatre, nesten før jeg kunne gå. Som liten kastet jeg meg fra gren til gren, og brukte mye tid i naturen.

Begynte på Gjennestad, og tok fagutdanning som gartner. Deretter tok jeg skogsoperatørutdanning. Jeg var sulten på mer kunnskap og gikk videre og tok agronomutdanning.

I flere år arbeidet jeg som kirketjener, en jobb hvor jeg fikk benyttet utdannelsene mine godt.

Jeg startet etter hvert på sentralsykehuset i Akershus (SIA). Etter å ha jobbet noen år som gartner der, gikk jeg også opp som privatist og tok fagbrev som anleggsgartner.

Mens jeg arbeidet i Akershus, så deltok jeg på ei yrkesmesse, og traff en kar fra England (Glen Read) som reklamerte for arboristutdanningen. Han ble læreren min når jeg tok fagskoleutdanningen.

Jeg har nå jobbet de siste 20 årene i Horten kommune, en jobb jeg har stortrivdes i!

Noe annet du mener det er verdt å vite om jobben?

Arborist er et fysisk yrke og gjennom studiet må alle studentene arbeide praktisk i trekronene. God fysikk og det å tåle høyder er nødvendig. 

Hvordan blir man arborist?

Deltidsutdanning over to år på fagskole, som gir 60 studiepoeng.

For å studere til å bli sertifisert arborist må man ha et fagbrev som gartner, agronom, anleggsgartner eller skogsoperatør. Høyere relevant utdanning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, eller høgskolestudiet innen landbruks- og naturfag samt skog- og utmarksfag, er og kvalifiserende for opptak.

De som har vært yrkesaktive innen disse aktuelle yrkene i minst 5 år, kan bli realkompetansevurdert.