Til hovedinnhold

Tillitsvalgt i Cutters og styremedlem hos frisørene

José Luis Rodriguez, Fagforbundets aller første tillitsvalgte i Cutters-kjeden.

José Luis Rodriguez, Fagforbundets aller første tillitsvalgte i Cutters-kjeden. (Foto: Kari-Sofie Jenssen)

Frisør José Luis Rodriguez er tillitsvalgt i Cutters. I mars kom gladnyheten om at Fagforbundet og Virke var blitt enige om en ny tariffavtale for frisørene i denne frisørkjeden.

14.05.2019 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 07.06.2019

Cutters er billigkjeden uten ventetid, som kun klipper og som er omdiskutert. Kjeden er på kort tid blitt en stor arbeidsgiver. For Fagforbundet Frisørenes fagforening er det nå viktig å få på plass ordna forhold.

Tillitsvalgt og multikulturell frisør

Jose Rodriguez er frisør i Cutters og engasjert og energisk. Han snakker med hele seg, er fra Italia, men har bodd i så mange land at han kaller seg multikulturell. I Norge har han bodd i 23 år. Han har vært tillitsvalgt i Cutters siden 2018, og ble valgt inn i styret i Fagforbundet Frisørenes fagforening i januar i år.

Valgte Virke, ikke NHO

Eieren av Cutters valgte å melde seg inn i Virke. Avtalen mellom Fagforbundet og Virke er et alternativ til den eksisterende NHO-avtalen.

– Det er spennende med en avtale med en ny hovedorganisasjon, sier leder av Frisørenes fagforening, Ingunn Reistad Jacobsen. Hun ser fram til jobben med å gjøre avtalen gjeldende for alle Cutters-salongene i Norge.

Tariffavtalen sikrer de ansatte blant annet garantert minstelønn, lønn for bevegelige helligdager og pensjonsrettigheter.

– Nå skal vi forhandle en særavtale for Cutters som blant annet skal sikre en god arbeidshverdag for de ansatte, og lage regler for hvordan de ansatte og tillitsvalgte kan påvirke egen arbeidshverdag, forteller hun.


Kari-Sofie Jenssen

Viktig å organisere seg og lære om plikter og rettigheter

Jose er den første tillitsvalgte Fagforbundet har hatt i Cutters. Nå koordinerer han tillitsvalgtarbeidet i tre salonger i Kristiansand. Alle frisørene i de tre salongene har han verva som medlemmer, og Jose ser på det som en fordel at han kan være en stemme for dem alle. I de byene der det er mer enn en salong, tror han det er et godt råd å ha en felles tillitsvalgt. Jose var tidligere leder i ISS og også da fagorganisert. Det har han god nytte av.

– Det er viktig at både ansatte og ledere kan historien om fagbevegelsen, og om hvorfor vi har lover og rettigheter i arbeidslivet, sier Jose med overbevisning.

Han roser Frisørenes fagforening for jobben de gjør.

– På små steder og i små salonger trenger vi vår landsdekkende forening. Tillitsvalgte aleine trenger å ha noen i ryggen, sier han. Frisører som jobber spredt og er få.

– Det ville det ikke fungert like godt å være medlem i den lokale fagforeninga, tror Jose.

Må verve mange og velge tillitsvalgt

Så langt har bare 18 av 70 Cutters-salonger fått på plass tariffavtale.

Cutters mangler organisasjonskultur og salongene er ofte små. Mye er avhengig av den salong-ansvarlige.

– Det blir spennende å se hva vi får til videre, sier Ingunn og Jose, som tenker verving i alt de gjør. Det er ikke vanskelig å verve, ikke når fagforeninga er så tydelig på at den er opptatt av lønn, arbeidsforhold og at også frisørene skal ha et anstendig arbeidsliv, sier de to. Jose har gode erfaringer fra de tre salongene i Kristiansand.

– Det var litt nøling fra ledere i starten, men nå har vi det veldig greit på jobb hos oss, forteller han. Han vet at de tillitsvalgte sliter mer andre steder, og synes det er litt merkelig at noen tar det som et angrep nå de ansatte organiserer seg. Jose mener det er et kvalitetsstempel.

– Det å ha tariffavtale burde være et fortrinn for de salongansvarlige, avslutter den tillitsvalgte.

Det vanskelige lavlønnstillegget

For alle som har en gjennomsnittslønn på under 90 prosent av gjennomsnittet for arbeidere i industrien, ble det gitt to kroner timen i lavlønnstillegg i tariffoppgjøret mellom LO og NHO. Fagforbundets frisører fikk ikke tillegget.

Stein Guldbrandsen (AU) forstår ikke hvordan NHO-lønnsnivået stemmer med virkeligheten. Derfor tok han opp frisørenes situasjon i LO. Frisørene fikk heller ikke dette tillegget i 2018.


Trond Isaksen

– Regnestykket er sikkert riktig, men den tegner et bilde av frisørlønna som ingen kjenner seg igjen i, sa han fra talerstolen i representantskapet i LO.

Deltid er årsaken

Grunnen til at frisørene ikke fikk lavlønnstillegg er fordi statistikken viser at gjennomsnittet for frisørene er mer enn 430 000 kroner i året.

– Vi har krangla om dette i flere år. Ingen har klart å forklare oss hvordan NHO kommer fram til tallene. Teknisk beregningsutvalg (TBU), baserer seg på de tallene NHO legger fram. Det er det eneste verktøyet vi har.
Vi antar at en del av forklaringen ligger i mye deltid og uryddige ansettelsesforhold. En god del jobber noen ettermiddager i uka og en lørdag innimellom med fulle kundelister. De tjener bra de timene de jobber, men det blir helt feil når det regnes om som om det skulle være timelønna i full stilling. Med provisjonslønn er ventetid uten kunder tider frisørene gjerne sendes hjem, sier Guldbrandsen

Guldbrandsen mener også at NHO må gjøre en innsats for at å få medlemmene deres til å føre reelle lokale forhandlinger.

– Vi skal støtte foreninga i å dytte på de lokal tillitsvalgte for å få gjennomført de lokale forhandlingene. Skal avtalen ha et snev av legitimitet må resultatene i gjennomsnitt bli rundt fem kroner som er den antatte glidningen på fem prosent, sier han.

Tungt som fagforeningsleder å forklare urettferdighet

Leder for Frisørenes fagforening i Fagforbundet, Ingunn Reistad Jacobsen, synes det er vanskelig å forklare resultatet for medlemmene. Hun mener at det er helt feil å beregne gjennomsnittlig frisørlønn som mer enn 430 000 i året.

– Det er et oppblåst grunnlag for ansatte som går på fleksible kontrakter, sier hun.

I Frisørbransjen finnes det et utall av lønnssystemer. Nesten alle har provisjonslønn, men noen har minstelønn som garantilønn i bunn. Samtidig ønsker mange arbeidsgivere fleksible ansatte. Er det få timebestillinger i salongen en dag, så kan de få beskjed om å komme senere eller gå tidligere. De har med andre ord lite dødtid, og er stort sett på jobb mens arbeid pågår.

Dermed registreres arbeidstida som mindre enn hundre prosent. Den lønna det opereres med i beregningsgrunnlaget, er ikke den de faktisk har, men den de ville hatt dersom de hadde hatt mer jobb i salongen.

– Hvis en frisør bare har fått jobb som fyller halve arbeidstiden, vil lønna til frisøren dobles i beregningsgrunnlaget, forklarer Jacobsen.

Vi ha ei lønn å leve av

Med det lønnsnivået NHO operer med, får ikke frisørene lavlønnstillegget på to kroner og femti øre i timen. De taper nesten fem tusen kroner i årets sentrale oppgjør. Legges gjennomsnittslønna fra Statistisk sentralbyrås (SSB) til grunn, så er frisørene lavtlønte med stor margin.

– Frisører må overleve på lave lønninger. Vi jobber for at de får ta del i lavlønnstillegget, sier Jacobsen, og håper hele Fagforbundet og LO setter alt inn på å finne en måte som gir rettferdighet. 

LO har startet et arbeid for å finne nye måter å fordele tilleggene på. Det er satt ned et utvalg som i løpet av høsten skal legge fram nye forslag til å håndtere lavlønnstillegget. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?