Tariffoppgjøret er i gang

På mandag 11. mars overleverer LO sine krav til arbeidsgiverne i NHO. Etter mange år med moderasjon, krever LO nå økt kjøpekraft. 11. april starter forhandlingene for kommuneansatte, KS-oppgjøret.

07.03.2019 av Kari-Sofie Jenssen
Sist oppdatert: 08.03.2019

Forbundsleder Mette Nord har klare forventninger til oppgjøret i år. Fagbevegelsen tok ansvar i den noe usikre økonomiske situasjonen landet befant seg i etter oljeprisfallet i 2014 og viste moderasjon i tariffoppgjørene.

Og etter flere år med moderasjon, mener forbundslederen at arbeidstakerne nå skal ha en reallønnsutvikling.

– Det er en klar positiv utvikling i den norske økonomien. Arbeidstakerne bidrar til verdiskapningen, og skal selvsagt ha sin del, slår forbundsleder Nord fast.

Hun understreker at det også må prioriteres å finne tiltak som kan redusere forskjellene mellom kvinner og menns lønn. Og ikke minst;

– Jeg forventer at alle grupper respekterer rammene for frontfaget, også topplederne, sier hun.

Lavlønte har hatt nedgang

Ifølge LO har de ti prosentene arbeidstakere med lavest lønn i Norge, hatt en nedgang i kjøpekraften fra 2013.

LO krever i år økt kjøpekraft for alle og understreker at kravene til lønn skal fremme likelønn, bekjempe lavlønn samt sikre garantiordningene.

Når Fellesforbundets leder Jørn Eggum sier at offentlig sektor må belage seg på å få lavere prosentmessig lønnsvekst, har dette alvorlige konsekvenser for kvinner i lavtlønnsyrker.

Mellomoppgjør

I et hovedtariffoppgjør forhandles det fram toårige tariffavtaler. Før første avtaleår er over, opptas igjen forhandlinger mellom NHO og LO om eventuelle lønnsreguleringer for andre avtaleår.
Det kalles et mellomoppgjør, som vi har i år. Forhandlingene gjøres på bakgrunn av den økonomiske situasjonen landet er i og hvordan lønns- og prisveksten har vært i første avtaleår.