Mens vi venter på Aleris-dommen

I hele den vestlige verden øker andelen løsarbeidere. Altså folk som er i jobb, men som ikke har fast jobb. De kan være på korttidsengasjementer, de kan være innleide, eller selvstendig næringsdrivende.

06.02.2019 av Av Elin Ørjasæter, førstelektor i HR og Personalledelse ved Høyskolen Kristiania
Sist oppdatert: 21.02.2019

Joint copyright©SkarraGrafisk 2019©Fagforbundet

Det er ikke noe galt i hverken selvstendig næringsdrivende eller midlertidige stillinger i seg selv. Næringsdrivende har alltid vært en nødvendig del av økonomien. Midlertidig ansatte er en nødvendighet, og særlig i et land som Norge der gode permisjons- og sykefraværsordninger gjør det nødvendig med vikarer. Problemet oppstår dersom balansen mellom faste og midlertidige forrykkes.

Det er dette som har skjedd i deler av omsorgstjenestene i kommunene. Når Aleris, som ett av flere selskaper, har behandlet folk som fast ansatte i arbeidshverdagen, men formelt som selvstendig næringsdrivende.

I boka «Løsarbeidersamfunnet» av Line Eldring og undertegnede skrev vi om nettopp Aleris som et eksempel på et selskap som driver på kanten av loven. Boka kom ut i august 2018, tilfeldigvis samtidig som Fagforbundet offentlig tok kampen opp mot selskapets praksis. Vi hadde i flere år hørt historiene til «konsulenter» som vi oppfattet som helt vanlige arbeidstakere. Unge folk som søkte jobb, trodde de hadde fått den, men så på siste intervju fikk beskjed om at de måtte fakturere selskapet som næringsdrivende, i stedet for å motta lønn på vanlig måte.

Utfallet av rettssaken er ikke gitt. Grensen mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende må vurderes konkret i hvert tilfelle, og kanskje vil noen av saksøkerne tape mens andre vil vinne. Kanskje vil det bli anker på deler av dommen.

Jeg tipper at begge parter uansett vil fremstille dommen som en seier. Det skjedde i den såkalte Clockwork-dommen, som handlet om nulltimerskontrakter for et bemanningfirma i byggebransjen. Arbeidsgiver tapte, men NHO Service og handel fremstilte likevel dommen som en seier, fordi dommeren skrev at nulltimerskontrakter ikke nødvendigvis er ulovlig, det var kun ulovlig i dette tilfelle.

Hva som skiller en arbeidstaker fra en selvstendig næringsdrivende har vært gjenstand for flere dommer i Høyesterett. Jusen er ikke spesielt vanskelig på dette feltet, det som er krevende er å sammenlikne den reelle arbeidssituasjonen med jusen.

Jeg mener private aktører har sin plass i norsk helse- og omsorgsbransje. Men de må kontinuerlig holdes i ørene. Den beste måten å gjøre det på er at de ansatte er organisert. Det er bare de tillitsvalgte ute på arbeidsplassene som kjenner hverdagen. Arbeidstilsynet kan aldri erstatte tillitsvalgte eller de ansattes organisasjoner.

Aleris vant anbud fordi de gjorde bruken av «konsulenter» til en forretningsmodell. Skatteetaten var først på banen for å stoppe uvesenet. Så fulgte Fagforbundet etter. Den norske modellen virker. Vi vil trolig aldri få et en stor andel løsarbeidere her i landet, slik det er i for eksempel Storbritannia. Fordi vi har et lovverk som stopper for det. Og fordi vi har etater som fungerer, i dette tilfelle skatteetaten. Og sist, men ikke minst, fordi vi har et organisert arbeidsliv, i hvert fall innen helse- og omsorgsbransjen.