Til hovedinnhold

– Gud forby integrering

Vil ha mangfold: Jeg har ofte sett at mennesker som har hatefulle ytringer skriker høyest om at innvandrere må bli integrert. Og da tenker jeg, hvis det er slik et integrert menneske oppfører seg, Gud forby integrering, sier Loveleen Rihel Brenna.

Vil ha mangfold: Jeg har ofte sett at mennesker som har hatefulle ytringer skriker høyest om at innvandrere må bli integrert. Og da tenker jeg, hvis det er slik et integrert menneske oppfører seg, Gud forby integrering, sier Loveleen Rihel Brenna. (Foto: Geirmund Jor)

Mange fikk nok litt bakoversveis av kraftsalven som kom fra Loveleen Rihel Brenna på Fagforbundets nettverkssamling for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

09.01.2019 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 21.02.2019

Hun forklarte hva hun mente:

– Når vi bruker uttrykk som integrering så skaper vi et kunstig skille mellom minoriteter og de som er det store flertallet. Det er alltid majoriteten som sitter med definisjonsmakta, og en målestokk for hvordan et integrert menneske skal være. Det virker som om hver enkelt person med majoritetsbakgrunn har egen målestokk med egen definisjon. Men, disse målestokkene gjelder visst ikke etnisk norske nordmenn. Dersom det finnes en standard eller en målestokk for hvordan en integrert person skal være, må den gjelde alle innbyggere i Norge. Jeg har ofte sett at mennesker som har hatefulle ytringer skriker høyest om at innvandrere må bli integrert. Og da tenker jeg, hvis det er slik et integrert menneske oppfører seg, Gud forby integrering, sier Brenna. 

Ikke bare typisk norsk

Det hender hun selv får skryt fra folk hun møter, for at hun er så godt integrert.

– Når jeg spør hva de mener så sier de at de syns jeg snakker så godt norsk, at jeg er opptatt av typisk norske verdier som felleskap, solidaritet, inkludering og så videre. Da spør jeg meg selv: Var Gandhi norsk, var Nelson Mandela det? Vi snakker om universelle verdier som ikke har noe med det å være norsk å gjøre, mener Brenna.

Reelt mangfold vinner

– Det vi bør snakke om er mangfold, sier hun.

En undersøkelse fra McKinsey viser at virksomheter kan øke produktiviteten sin med helt opp til 35 prosent hvis de har en ledelse som er sammensatt av folk med ulik etnisk bakgrunn og kjønn, men da må de greie å dra veksler på den unike kompetansen som hver enkelt har.

Behandle rettferdig – ikke likt

Loveleen Rihel Brenna stilte også spørsmålstegn ved forestillingen om at alle skal behandles likt.

– Jeg er for at folk skal behandles rettferdig, men det er langt ifra det samme som å bli behandlet likt. Hvorfor skal kvinner og menn behandles likt? Vi er likeverdige, men ulike, sier Brenna.

Hun mener det samme gjelder for folk fra ulike kulturer.

– Tenk for en styrke for en bedrift å ha en leder med kompetanse som ingen andre i virksomheten har, fordi hun har en annen etnisk bakgrunn. Skal vi ikke bruke den kompetansen. Er det er mål at han eller hun tenker og handler likt som alle de andre? Nei!  

Ikke vær fargeblind

– Hvis du er fargeblind som leder, så er du ingen god leder, eller for den saks skyld ingen god tillitsvalgt. Når en hendelse skjer et eller annet sted i verden, så kan det ramme noen mer enn andre, for eksempel fordi de er fra samme minoritet som hendelsen knytter seg til. Hvis man ikke evner å se at hendelsen treffer noen hardere enn andre og gir dem rom til å takle det som har skjedd, så er det kanskje likebehandling av medarbeiderne, men langt fra rettferdig.

Loveleen Brenna ba til slutt deltakerne i nettverket for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn om å plassere Fagforbundet inn i et diagram for hvor langt vi har kommet på veien til reell inkludering og mangfold. Resultatet var omtrent som venta, vi er godt på vei, men fortsatt langt fra mål.

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?