Kommunal kultursektor svekkes

Kommunalkonferansen 2020 ble i år holdt digitalt og ble fulgt av 600 deltakere via skjerm. Programmet under temaet «Tillit til fellesskapet i et nytt tiår» var tett og variert. Partilederne debatterte, klimaspørsmålet fikk mye oppmerksomhet og parallell-seminarene var viet vold på arbeidsplassen, ny teknologi og kultursektoren i kommunene.

13.11.2020 av Birgit Dannenberg
Sist oppdatert: 24.11.2020

På seminaret om «Kultur som redskap for integrering» innledet Fagforbundets leder Mette Nord med å understreke hvor viktig kulturelle aktiviteter er særlig nå i en tid hvor nær kontakt og samvær skal unngås. Samfunn blir fattigere uten et pulserende kulturliv, og det er et svært viktig redskap i integreringsarbeidet i kommunene. For å kunne inkludere noen, må man ha noe å delta i, sa Nord.

Her kan du se hele seminaret.

Rapport viser en svekket kultursektor

Hege Knarvik Sande er generalsekretær i Norsk Kulturforum som er en kompetanse- og interesseorganisasjon for den lokale kultursektoren. Knarvik Sande kunne fortelle om en skremmende utvikling i sektoren. Mens kulturen ble tilgodesett med øremerkede midler på 70-tallet, opplever man i dag en stadig mer svekket kultursektor, mener hun.

Fagforbundet tok sammen med Norsk Kulturforum initiativ til en rapport om organisering og kompetanse i kommunal kultursektor, som Telemarksforsking kunne legge fram høsten 2019. Den viser at kulturens egenverdi står svakt. Kultur blir administrativt ofte slått sammen både med idrett og oppvekst. I dag har bare 2,7 prosent av kommunene i undersøkelsen et hovedutvalg for kultur. I 2018 var det 5,6 prosent.

Kommunene oppfyller stort sett lovpålagte krav om folkebibliotek, kulturskole og frivillighet. Bortsett fra dette, er kulturloven ofte mer symbolpolitikk enn et reelt virkemiddel for integreringsarbeidet i kommunene, sa Knarvik Sande på Kommunalkonferansen.

Alle kommuner bør ha en kulturplan

Fagforbundet oppfordrer alle tillitsvalgte til å etterlyse en kulturplan i sin kommune. En eksisterende kulturplan viser seg å generere 25 prosent mer penger til kultur pr. innbygger sammenlignet med kommuner som ikke har en plan. En kulturplan vil også synliggjøre kulturens plass i kommunen sammenlignet med andre arbeidsoppgaver. Mens friheten kulturloven gir fungerer godt i enkelte kommuner, kan det andre steder være nødvendig å minne om selve kulturlovens eksistens.

Kort vei til beslutningstaker virker også positivt på bevilgningene til sektoren. Rapporterer kulturarbeiderne rett til rådmannen, blir det brukt opp mot 25 prosent mer penger på kultur og idrett, ifølge rapporten fra Telemarksforsking.

Det er ingen tvil om betydningen av kultur ikke bare for andre områder i en kommune, men generelt for hele befolkningen, både som deltagere og mottagere:

– Kultur følger oss hele livet på tvers av bakgrunn og opprinnelse, kultur skal være et tilbud for alle, i by og bygd, sa Knarvik Sande.

Her kan du se hele rapporten om organisering og kompetanse i kommunal sektor.

Les om lanseringen av rapporten om organisering og kompetanse i kommunal sektor.