Adventsbrev 2010

Uansett hvor dere befinner dere, så har vi så utrolig mye felles. Vi har selvfølgelig selve faget som er kunnskap om mat, både teoretisk og praktisk.

01.12.2010 av Hermann Albert
Sist oppdatert: 01.12.2010

Og alt annet som er knyttet til denne KJERNEFUNKSJONEN; tradisjoner, helsemessig forebygging, behandling og rehabilitering, trivsel og miljø osv, osv.....

Og så trivelig det er når vi møtes, det være seg på seminarer, messer,og  andre samlinger.  Man sanser med en gang dette fellesskapet. Det er utrolig lett å finne den gode kjemien og samhørigheten som er en konsekvens av fellesskapet.

Dette er verdier  vi alle må være med å videreføre.  Jeg er så heldig at jeg i mitt arbeid får godt innblikk i andre fagmiljø, også det tilhørende sosiale.  Og min erfaring er at vi ernæringsfagarbeidere er i en unik  stilling, ved at vi har så mange fellesnevnere i vårt fag.

DETTE MÅ VI BLI MER BEVISSTE PÅ!  Å stå sammen og synliggjøre fagets kjerneverdier fører oss framover. Det vil på sikt gi høyere status for faget, bedre lønns- og arbeidsvilkår, bedre rekrutteringen, for å nevne noe.

Jeg har bestemt meg for at fra nyttår sier jeg fra meg vervene både i faggruppen og nettverket for ernæringsfagarbeidere.  Styret i Seksjon helse og sosial  er orientert, og ny faggruppe vil bli oppnevnt.  Jeg har hatt disse vervene helt siden start, og det er på tide at andre kan komme til.

Oppgavene til både nettverket og faggruppen vår er mange og store.  Men skal Fagforbundets intensjon om prioritering av yrkesidentitet, ja, da er min overbevisning den at uten slike nettverk lar det seg ikke gjennomføre. 

Vi i faggruppen for ernæringsfagarbeidere kan da se tilbake på lang og god utvikling!

– jeg nevner noen saker: 

-  Opprettelse av faget Institusjonskokk (i kommuneforbundets tid).

-  Medaktører til utarbeidelse av Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner.

-  Sterk medvirkning ved de senere (også de pågående) revideringer av retningslinjene.

-  Det var VI som reddet faget Institusjonskokk under siste utdanningsreform.  Konkurerende     organisasjoner vil gjerne dele æren for det, men de var rett og slett fraværende i de avgjørende møter.

-  Medaktører – og til dels bestemmende - for utarbeidelse av fagets læreplaner.

-  Opprettelse av Nettside.

-  Pådrivere og medspillere for fremming av tverrfaglighet.

-  God utvikling mht lokal kursvirksomhet.

Alle de forannevnte eksempler kan anses som ”levende saker” –  altså ting i utvikling.  Det er alltid ting som kan bli bedre.  Og det igjen er noe av grunnlagsbehovet for både faggruppe og nettverk.

Og med dette vil jeg ønske dere alle en riktig god jul og de beste ønsker for nyåret! Og all verdens gode ønsker for framtiden!  Samtidig takker jeg alle dere, og  styret og admini­strasjonen i Seksjon helse og sosial, for det gode og positive samarbeidet jeg har opplevd. 

 

Petter Johansen