Tilsetningsstoffer (rykter og myter)
Det verserer mange rykter og myter om tilsetningsstoffer. Noen har fått høre at E-stoffene er rangert etter farlighetskode; jo høyere nummer desto større helsefare. Dette er ikke riktig.
08.11.2004
av
Alle Yrkesgrupper
Sist oppdatert: 08.11.2004
Stoffene har en europeisk kode, et E-nummer som brukes for å forenkle merkingen av matvaren, derfor kalles de ofte E-stoffer. Regelen er at tilsetningsstoffene nummereres etter hva slags gruppe de tilhører. Fargestoffer nummereres fra 100-199, konserveringsmidler fra 200 til 299, antioksidanter fra 300 til 399 og konsistensmidler fra 400 til 499. Nummerering fra 500 og oppover omfatter andre typer tilsetningsstoffer, for eksempel søtstoffer (fra 950).
Er naturlige bedre enn kunstige?
Et vanlig spørsmål er hvilke tilsetningsstoffer som er naturlige og hvilke er som ikke er det. Det har Statens næringsmiddeltilsyn ingen liste over. Tilsetningsstoffer vurderes ut i fra om de er helsemessig trygge og om det er et teknologisk behov. Det finnes ikke et helsemessig/toksikologisk grunnlag for å gjøre et skille mellom kunstige tilsetningsstoffer. Et skille mellom kunstige og naturlige tilsetningsstoffer er et etisk skille eller en forestilling om at stoffer som er naturlige er tryggere en de som ikke er det.
Mange av de vanligste tilsetningstoffene finnes naturlig i maten, for eksempel rødbetfarge, klorofyll, bivoks, sitronsyre og pektin. Men de fleste tilsetningsstoffer fremstilles på fabrikk, også slike stoffer som forekommer naturlig. Det stilles krav til at tilsetningsstoffene ikke skal inneholde planterester eller kjemikalier fra produksjonsprosessen.
Det er ikke slik at syntetiske stoffer er mer "farlige" enn naturlige stoffer. Noen av de giftigste stoffene vi vet om dannes naturlig i planter, sopp eller bakterier. Mange matvarer hadde ikke blitt tillatt dersom de skulle vært bedømt like strengt som tilsetningsstoffer.
Falske lister
Fra tid til annen dukker det opp lister som advarer folk mot bestemte E-stoffer. I disse listene blir tilsetningsstoffer inndelt etter om de er "uskadelige", "mistenkelige", "farlige", "helseskadelige" eller "kreftfremkallende". Listene kan ha forskjellig utseende og utforming, men opphavet er ofte det samme. Mange av listene er merket slik at de gir inntrykk av at det står seriøse forskningsinstitutter bak, men de kan også ha anonyme avsendere. Slike lister har sirkulert i Europa i mer enn 20 år. Noen av listene er oversatt fra fransk, andre er mer eller mindre bearbeidede norske versjoner av engelske lister. Opplysningene i listene er stort sett uriktige og utsagnene om de forskjellige listene temmelig tilfeldig.
Et av de stoffene som har fått dårlig rykte gjennom spredning av falske lister er E330. Dette stoffet blir påstått å være kreftfremkallende. E330 er det samme som sitronsyre, som finnes naturlig i sitrusfrukter, og som vi får i oss gjennom et vanlig sunt kosthold. Vår egen kropp danner også sitronsyre som en del av normalt stoffskifte.
Cocktail-effekten - Jo flere desto verre?
Etter gjeldende praksis baseres vurderinger av kjemiske stoffer på data fra undersøkelser av ett og ett stoff. Mennesker utsettes imidlertid for mange kjemiske stoffer samtidig, og disse kan potensielt ha både sammenfallende og forskjellige effekter. Som en følge av dette må myndighetene ta stilling til slike kjemiske "cocktailer" for å sikre at de ikke har uforutsette helsemessige effekter.
En nederlandsk forskergruppe har i et forskningsprogram undersøkt hvorvidt inntak av blandinger av stoffer, med lave doser av de enkelte stoffene, vil medføre en økt helsemessig risiko. Gruppen konkluderte med at når inntaket av de enkelte stoffene ikke overstiger ADI-verdien så forventer man ikke noen økt helsemessig risiko. Danske myndigheter har undersøkt effekter av eksponering for blandinger kjemikalier fra industri og miljø og funnet fram til mulige vurderingsmetoder. Deres hovedkonklusjon samsvarer med den nederlandske forskergruppens.