Rural harme

Vesten trues ikke av rurale velgere; men av at de ignoreres. 

10.02.2021 av Bente Aasjord, Spesialrådgiver i Fagforbundet
Sist oppdatert: 17.02.2021

Et snart halvt århundre med gjennomgripende markedsliberalisme har transformert samfunn, stater og den internasjonale orden. Systemets vinnere forklarer endringene som resultat av «globalisering», «modernisering» og «utdanningssamfunnet». Taperne snur ryggen til massepartiene de tidligere stolte på. Ulikhet, mistillit og uro gror, i land etter land. Vestens politiske system er under press.

Bildet blir stadig tydeligere: Rurale velgere mister tillit til sosialdemokratiske/liberale partier i Europa og USA. I presidentvalget i USA stemte flertallet av velgerne i byene «blått» og Biden. Donald Trump fikk flertall i de aller fleste rurale «counties» (fylker). Utenom de store byene var USA overveiende rødt. I det franske presidentvalget 2017 surfet Le Pens høyrepopulistiske parti på misnøye og fattigdom i tidligere arbeiderklassebastioner i det rurale Frankrike. Velgerne ble stemplet som bitre rasister. I 2018 inntok «De gule vestene» Paris. De krevde å bli sett. I 2019 stemte arbeiderklassen i Storbritannia på de konservative og sørget for at Boris Johnson vant valget. I Øst-Europa er bildet enda tydeligere.

En bølge av økende ulikhet står i fare for å destabilisere Vesten. Fødested og mobilitet avgjør hvem som er tapere og vinnere. En studie fra 2019 «Housing and Populism», viser en sterk sammenheng mellom lave boligpriser og stemmegivning til høyrepopulistiske partier i Storbritannia og Frankrike. Mistillit og sinne vokser: Mulighetsrommet defineres på byens og frihandelens premisser. En giftig doktrine er etablert: Mens bøndene og matprisene presses til et lavmål, fremmer et deregulert boligmarked skyhøye boligpriser i byen.

I Norge har utviklingen i boligmarkedet generert en formuesulikhet som har eskalert på kort tid, og som ikke har vært større på 60 år! Formuesulikheten i Norge er nå på linje med England, ifølge SSB. Mens boligprisene har eskalert i byene, er prisene i distriktene så lave at boligbygging har stoppet opp og forårsaker boligmangel. Dette belyser jeg i en artikkel i en ny bok [Distriktsopprør. Periferien i sentrum]. Storbyene er «de nye festningene», skrev den franske geografen Christophe Guilluy i 2017. Det er kanskje det innbyggere i Steigen eller Kåfjord kjenner på, når de leser regionavisenes boligbilag. Tromsø og Bodø er Nord-Norges «festninger». For stadig flere i distriktene er broen over vollgraven heist opp.

Mistilliten øker i den rurale velgermassen i Norge: Arbeiderpartiet har i flere år mistet fotfeste og dalt til en historisk lav oppslutning, spesielt i distriktene. Å plassere velgermønstret som «populismesmitte» er et fatalt feilgrep: Ulikheten og tapet boligmarkedet har generert i rurale områder er høyst reelt. Norge er ikke lenger et land med små forskjeller. Derfor er det avgjørende at en ny rødgrønn regjering erkjenner den nye ulikheten og hvor urettferdig den er. Vi trenger en ny og rettferdig boligpolitikk i by og bygd. Hvis ikke, øker sjansene for at Fremskrittspartiet får en ny gullalder.

Dette er en forkortet versjon av artikkelen som ble først publisert i Klassekampen 24. november.