Har Covid19 endret det politiske rommet?

«Ingenting vil bli grunnleggende endret». Det er tittelen på en kommentar i den siste norske utgaven av «Le Monde diplomatique». Sitatet er Joe Bidens, som i en tale i 2019 forsikret velstående pengegivere at normalen ville bestå.

10.06.2020 av Bente Aasjord, Spesialrådgiver i Fagforbundet
Sist oppdatert: 19.11.2020

ill: Bård Skarra

Nå er han demokratenes presidentkandidat i USA. Muligheten for politisk endring er ikke påfallende, selv om Biden skulle vinne presidentvalget. Hvem former premissene og virkeligheten for post-korona?

I og utenfor Norge har mange fremmet at Covid19 ville åpne for et politisk skifte, både for klimautfordringen og for å gjenopprette sterkere politisk kontroll over samfunnskritiske funksjoner som tilgang på medisin, smittevernsutstyr og mat. Blant disse var for eksempel den britiske tenketanken Chatham House som 12. mai publiserte en artikkel om at Covid 19 ville «reetablere vårt forhold til staten», altså at det ville bli mer stat og mindre marked. Det ville nok mange i fagbevegelsen heiet fram.

Hvem tegnet virkeligheten under koronautbruddet i Norge? Da tenker jeg ikke på de løpende NRK-sendingene fra regjeringen og Folkehelseinstituttet. Jeg tenker på den offentlige debatten som oppstod da Norge ble stengt ned: Hva fikk mest oppmerksomhet? Skoler og barnehager ble stengt. Over 400 000 ansatte ble permittert. Folk ble syke og døde. Men det var ikke dette som dominerte offentligheten, eller som framstod som det mest problematiske: Det var hytteforbudet. Altså at de som eier en hytte i en annen kommune (i praksis: bolig nr. 2, eller 3) ikke kunne oppholde seg der. Debatten om hytteforbudet tok kaka. Det var dette som framstod som det vanskeligste og mest kontroversielle under hele nedstengningen. Som om det rammet hele Norges befolkning. Nei. Alle har ikke hytter. Derimot er det mange i Norge som ikke har råd til å kjøpe seg en bolig i byen.  

Nå åpnes samfunnet opp igjen, steg for steg. Fortsatt er det permitterte som enda ikke har fått en krone fra NAV: Hos mange av dem er sparekontoen tom og de er avhengige av hjelp hos familie og venner. Men det er ikke det som får størst oppmerksomhet i offentligheten. Det er gleden over at børsene stiger, pubene blir tilgjengelig og at boligprisene fortsatt holder høyden. Selv om Norge nå åpnes, kan nordmenn fortsatt ikke feriere i utlandet uten å havne i karantene: Da dette ble klart, kom disse nyhetene: «farten i båtsalget er doblet» (DN 29. mai), «budkrig på brukte båter» (TV 2 6. juni), «Hytter blir solgt på 1-2-3» (NRK 26. mai), «Det er for få hytter til salgs» (Finansavisen 28. mai). 

Det er verken våre medlemmer eller folk flest som deltar i budrunder om båter og hytter. Det er middel- og overklassen, som har «til salt i grøten» og vel så det. Og som atter er det store «Vi-et». Ikke en sykepleier i Oslo, en hjelpepleier i Tromsø eller en renovasjonsarbeider i Hemsedal. Det var disse folkene som var de aller viktigste og som var heltene under korona-epidemien. Nå er vi tilbake til normale