Hva slags land vil vi ha?
Med god distriktspolitikk vinner de rødgrønne valget i 2021. Forsvinner jobber, forsvinner folk. Det foregår en omfattende sentralisering over praktisk talt hele landet – hva innebærer dette for distriktene og lokalsamfunn hvor hver eneste arbeidsplass er dyrebar?
11.02.2020
av
Unni Hagen, spesialrådgiver og fagansvarlig for strategi- og planarbeidet i Fagforbundet
Sist oppdatert: 19.11.2020
Fagforbundet
Hvorfor sentraliseres kommuner, fylker, politi- og lensmenn, sykehus og NAV-kontor? Hva skjer når viktige samfunnsoppgaver som luftambulanse, jernbane, helse- og omsorgsoppgaver og det vi betaler i fellesskap privatiseres? Hva blir virkningen av denne politikken?
Den årlige lokalsamfunnskonferansen traff med budskapet også i 2020. Den røde tråden var å belyse ulike reformer, og konsekvensene sentralisering og økonomisk utarming får for kommunesektoren og lokalsamfunn.
Mange temaer som kan kobles til regjeringens politikk for kommunesektoren gav meg og alle som deltok på konferansen kunnskap og inspirasjon. Alt henger sammen – mange små endringer kan gi store omveltninger i samfunnet som vi ikke aner rekkevidden av.
Ideen om å sentralisere viktige funksjoner sprer seg til stadig nye områder. Siste sentraliseringsvedtak i 2019 var å flytte skatteoppkreving fra kommune til stat, tross massive protester og ordføreropprop. I 2020 står halvparten av landets domstoler for tur, om regjeringen får det som de vil. Fellesnevneren for alle endringene som skjer er at argumentasjonen ikke holder. Samfunnsutviklinga er ute av kurs. Lag på lag med reformer virker mot sin hensikt. Velferdsstaten demonteres, offentlige verdier er satt i spill og forskjellene i samfunnet øker.
Vi trenger en bred debatt om virkningene av alle reformene som sentraliserer, kommersialiserer og endrer Norge. Lokalsamfunnene er avhengig av folk, forvaltning, gode offentlige tjenester og et lokalt næringsliv. Kommunesektoren er den viktigste velferdsbasen for innbyggerne. Kommuner og fylker er også forutsetningen for oppblomstring og vekst i det lokale næringslivet. Det er i kommunen folk bor, jobber og lever sine liv.
Sentraliseringens pris er at lokalsamfunnene bygges ned. Både næringslivsvekst og befolkningsvekst forutsetter kommuner og fylkeskommuner som er i stand til å ivareta alle tjenester som er nødvendige for å bygge gode samfunn. By og land må gå hand i hand dersom vi skal utnytte naturressursene og sørge for arbeid til befolkningen i hele landet.
Tidligere høyrestatsråd Viktor Normann har vakt oppsikt med sitt synspunkt om hvorfor offentlig sektor er offentlig og ikke skal privatiseres. En skikkelig nesestyver til høyrepolitikken. Normann og hans kone, tidligere Høyre-politiker Christine Meyer tar et oppgjør med New Public Management- ideologien som privatiserer offentlig sektor. Stadig flere foreslår å legge vekk NPM, et syn Fagforbundet har stått for de siste tjue årene.
Det er bra at Normann og Meyer kom på banen, men nå må de rødgrønne partiene ta føringen. La oss legge premissene for den politiske dagsorden, og sammen sette i gang en høylytt debatt om konsekvensene av dagens politikk. Folk ønsker ikke å bli sentralisert, folk sier nei til å privatisere og ødelegge velferdsstaten. Det er på høy tid å få fram alternativene til både NPM og sentraliseringsreformene. Vi er mange som kan bidra til gode løsninger for en ny politikk. Mitt stalltips er at skal vi vinne valget i 2021 må den lange valgkampen ikke bare stille de grunnleggende spørsmålene om hva slags samfunn vi vil ha, men også ha gode svar og løsninger. Alternativene finnes.