Solidaritet viktigere enn noen gang

– Folk her i Gaza ser bare en svart tunnel nå, uten noe lys i enden. Det sa Norsk Folkehjelps landdirektør i Gaza til Klassekampen nylig, skriver Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

17.04.2018 av Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp
Sist oppdatert: 06.02.2019

Bård Skarra

Da hun kom til Gaza for to år siden ble hun overasket over livsgleden blant folk, men den finner hun ikke igjen lenger, forteller hun.

Okkupasjonen av Palestina har vart i over femti år. Norsk Folkehjelp har jobbet i Gaza og med palestinske flyktninger i Libanon siden 1980- tallet. Bare siden 2009 har Gaza vært utsatt for to brutale kriger. Befolkningen lider fortsatt under følgene av store materielle skader og stort antall drepte. I tillegg advarer FN at blokaden av Gaza vil gjøre området ulevelig i 2020.

Og 2018 har kommet med flere brutale nyheter: USA har kuttet dramatisk i støtten til UNRWA – FNs organisasjon for palestinske flyktninger. I mars møtte jeg direktøren for UNRWA i Libanon – det var en mann dypt preget av alvoret. Dersom organisasjonen ikke finner nye donorer – vil de måtte stenge skoler og matrasjonene vil bli mindre – dette vil skje både i Gaza og i flyktningleirene i Libanon. Påsken ble en ny tid med store uroligheter.

Til tross for alt dette, er det en trøtthet rundt Palestina-spørsmålet. Selv om det kan virke som om palestinerne stadig står nærmere avgrunnen, har problemene vedvart så lenge at både medier og politikere går lei.

Desto viktigere at det er noen som aldri gir seg – noen som aldri slutter å løfte palestinernes sak i pressen og ovenfor politikere. Det gjør Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.

I 2009 etablerte Fagforbundet og Norsk Folkehjelp et langsiktig samarbeid om politisk påvirkningsarbeid, engasjement blant tillitsvalgte og medlemmer i Fagforbundet og økonomisk støtte til Palestina og Libanon. I 2018 signerte vi en ny avtale for fire år.

Da jeg nylig besøkte Libanon fikk jeg selv se hvor viktig denne støtten er. Jeg møtte unge mennesker som hadde fått yrkesopplæring – som fotografer, grafiske designere, frisører i arbeid med symaskin. Alle hadde nå en liten inntekt de kunne leve av.

Internasjonalt press gjennom underskriftskampanjer og mediedekning har påvirkningskraft. Og når norsk fagbevegelse er til stede på internasjonale møter og kaller fagforeningsmedlemmer for menneskerettighetsforkjempere – i stedet for terrorister- som andre myndigheter kaller dem – vekker det oppsikt. Vi løfter dem opp og gir dem et ansikt. Moralsk støtte gir dem troa på at de har en sjanse mot overmakta. Sammen har vi styrke til å påvirke.