Offentlig tjenestepensjon – utviklingen av velferdsstaten

Offentlig tjenestepensjon er på en måte en historie om utviklingen av velferdsstaten. Og fagbevegelsen har vært viktig for hvordan offentlig tjenestepensjon ser ut i dag, skriver Sverre Thornes, konsernsjef i KLP.

08.03.2018 av Sverre Thornes, konsernsjef i KLP
Sist oppdatert: 06.02.2019

Bård Skarra

De offentlige tjenestepensjonsordningene har røtter tilbake til 1800-tallet. Den gang jobbet tjenestemenn gjerne hele livet i staten. Etter hvert ble det problematisk at embets- og tjenestemenn ble sittende i viktige stillinger i høy alder. Derfor er en viktig del av den historiske bakgrunnen for de offentlige tjenestepensjonsordningene å få «Overaaringene» til å gå av med alderspensjon.

Statens Pensjonskasse (SPK) ble etablert i 1917. Det var starten på en statlig tjenestepensjon og utviklingen av kollektive velferdsordninger. Prinsippet om en alderspensjon på 66 prosent av sluttlønn etter 30 års tjen-estetid, har vært uendret siden da. Lenge gjaldt den bare statens tjenestemenn. Det var først i 1974 at statens arbeidere fikk bli med i Statens pensjonskasse. I 1967 ble folketrygden innført som en universell ordning. I den forbindelse ble det også vedtatt regler for samordning mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygd. De to første kommunale pensjonskassene ble opprettet i Aker kommune i 1901, og i Kristiania i 1902.

Landkommunene etablerte sitt forbund, Norges Herredsforbund, i 1923. De fleste landkommunene var for små til å ha egne kasser. Mange var opptatt av at de kommuneansatte skulle ha like gode pensjoner som i de store bykommunene og staten. På landsmøtet i 1946 ble det vedtatt å etablere et gjensidig livsforsikringsselskap, som kunne forvalte pensjonsordninger for kommunene.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) ble stiftet i 1949. Da var ikke pensjon for alle. Allerede i 1958 hadde tariffpartene de første protokollene med krav om pensjon. Det var likevel først i 1974 at det ble slutt på at kommunestyrene bestemte hvem som skulle være med, og at det ble vedtatt at alle kommunalt ansatte skulle få være med i ordningen.

Gjennombruddet var en milepæl både for KLP og kommunene. I dag er KLP Norges største pensjonsselskap med 450 000 aktive medlemmer, pluss nesten 280 000 pensjonister og 215 000 tidligere medlemmer med pensjonsrettigheter. De fleste kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og kommunale bedrifter er kunder og eiere av KLP.

I privat sektor har man fått nye tjenestepensjoner og i 2011 trådte pensjonsreformen i folketrygden i kraft. Pensjonsreformen er en helt unik historie i internasjonalt perspektiv – og en radikal reform. Selv om de store kostnadsbesparende tiltakene, som for eksempel leveraldersjustering, også ble innført i offentlig sektor, kom man ikke i mål med en ny offentlig tjenestepensjon.

3.mars 2018 ble en ny milepæl. Da ble man enige om en avtale om ny offentlig tjenestepensjon. Forslaget til ny ordning skal nå forankres i de enkelte organisasjonene, før regjeringen eventuelt sender det til Stortinget. Resultatet av forhandlingene vil gå inn i historiebøkene uavhengig av om det senere blir vedtatt eller forkastet.

Vi i KLP er veldig glade for at partene er kommet til enighet og vil regne ut hvilke konsekvenser dette vil ha. Da har vi muligheten til å gi veiledning til medlemmene slik at de kan ta gode valg for pensjonen sin.