Avmagring av samarbeidsmodellen

Andelen arbeidstakere som mener de har relativt stor innflytelse på egen arbeidssituasjon har sunket fra 89 prosent i 2009 til 77 prosent i 2016. Hvorfor er det slik, spør Bitten Nordrik fra Arbeidsforskningsinstituttet.

03.12.2016 av Bitten Nordrik, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)
Sist oppdatert: 10.01.2019

 

Norsk arbeidsliv er i endring. Norge har klart seg godt gjennom oljeprisfall og finanskrise. Riktignok øker både arbeidsledigheten og sosiale forskjeller noe også i Norge, men ikke like dramatisk som i andre land. Vår suksess forklares ofte med den norske samarbeidsmodellen og særnorske bedriftsdemokratiske ordninger som er basert på en tradisjon for tillit og dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Men kan det tenkes at dette harmoniske bildet er retorikk mer enn realitet?

Barometer for bedriftsdemokrati

Medbestemmelsesbarometeret er en representativ undersøkelse som Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gjort på oppdrag fra seks ulike fagforbund. Den fanger opp endringer i ansattes opplevelse av medvirkning og medbestemmelse i arbeidet og belyser ansattes oppfatning av styring, organisering og ledelse av arbeidet. Den undersøker om bedriftsdemokratiske ordninger er på plass og om ordningene faktisk virker.

Når vi ser nærmere på ansattes oppfatning av egen innflytelse på alt fra egne arbeidsoppgaver, utførelsen av arbeidet og virksomhetens strategier finner vi til dels store endringer sammenliknet med 2009, da en annen undersøkelse målte tilsvarende holdninger.

Arbeidstaker får mindre innflytelse

Andelen arbeidstakere som mener de har relativt stor innflytelse på egen arbeidssituasjon har sunket fra 89 prosent i 2009 til 77 prosent i 2016. Mer konkret betyr dette at ansatte i dag har mindre innflytelse på egen arbeidssituasjon, arbeidsoppgaver, hvem de jobber sammen med, arbeidstid, arbeidstempo, kvaliteten i arbeidet og bruken av ressurser til arbeidet. Også den ansattes innflytelse på virksomhetens strategier, kvalitetskrav, effektivitet, lønnsomhet, valg av arbeidsmetoder går ned.

Importerer ledelsesformer

En mulig forklaring er at importerte ledelses- og organisasjonsformer begynner å få fotfeste i den norske arbeidslivet. Der grunnsteinene i den norske samarbeidsmodellen er samarbeid og tillit, preges de importerte styringsformene av styring og kontroll nedover og rapportering oppover. Det er i stor grad ledelsens mål og verdier som skal styre de ansattes arbeid og det skjer gjennom målstyring, prestasjonsstyring og kontroll. Disse styringsformene er en sannsynlig forklaring på at 45 prosent av norske arbeidstakere mener at arbeidslivet utvikler seg i en mer autoritær retning.

Kommunal sektor og norske bedrifter "best"

Barometeret viser også at ansattes opplevde innflytelse på styring og organisering av virksomheten er høyest i privateide norske bedrifter og i kommunal sektor hvor henholdsvis 21 prosent og 19 prosent av de ansatte opplever at de har relativt stor innflytelse. I statlig sektor og i privateide utenlandske bedrifter er andelen på henholdsvis 9 og 11 prosent.

Medbestemmelsesordningene er på plass, men den fallende innflytelsen tyder på at samarbeidsmodellen kanskje ikke er i så god form som vi liker å tro. Det finnes som kjent en grense for hvor mye man kan ”slanke” før bare skjelettet står igjen.