Farvel, New Public Management!

Tillitsreformen i Oslo innebærer å bevege seg bort fra en rigid bestiller-utførerorganisering. Etter inspirasjon fra København, og byens progressive fagbevegelse og handlekraftige borgermester Ninna Thommesen, er det ønskelig å ta et oppgjør med NPMs dystreste sider, skriver Fredrik Olstad, nestleder Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

03.03.2016 av Fredrik Olstad, nestleder Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo
Sist oppdatert: 12.09.2016

Detaljstyring av fagfolk, meningsløse rapporteringsregimer og kontrollmani skal bort! Tanken er å gi ansatte og brukere mulighet til å utforme tjenesten i samspill og samarbeid, og gå bort fra minutt-for-minuttvedtak. Altså, som vi gjerne sier, «skrote stoppeklokka». Reformen ble først vedtatt i bystyret i forrige periode, etter initiativ fra Fagforbundet Pleie og Omsorg, via SVs Ivar Johansen.

Etter at tillitsreformen ble vedtatt, forsøkte daværende byråd Aud Kvalbein (Krf) å omtolke vedtaket til å handle om «nabolagsorganisering». Nabolagsorganisering var er et forsøk på å importere driftsmodellen til det nederlandske selskapet Buurtzorg. Buurtzorg er et stort privat selskap som leverer hjemmetjenester, og som har avleggere i både USA og Sverige. Det er for så vidt mye pent å si om denne modellen, som baserer seg på at selvorganiserende team av sykepleiere leverer tjenester til et «nabolag». Problemet er at Buurtzorg-organiser-ingen ikke tar oppgjør med NPM, eller bestiller-utførermodellen.

Faktisk var daværende eldrebyråd tydelig på at den rigide bestiller-utførermodellen, de forhatte minutt-for-minuttvedtakene og den omfattende rapporteringen skulle bestå. Noe annet ville visstnok lede til «kaos».

«Stoppeklokka» er ikke en faktisk stoppeklokke av det slaget som brukes til å måle tid med under avvikling av på sportsarrangementer. Det er en folkelig måte å omtale den app’en og de detaljerte tidsbeskrivelsene som i dag brukes til å styre hjemmetjenestene. Dette er det viktigste symbolet på den gamle, tungrodde, avleggse og rigide NPM-tenkningen omkring omsorg som vi nå vil til livs.

Den nye byregjeringa overtok riktignok et prosjekt H/V/KrF-byrådet hadde satt i gang for å utvikle nabolagsmodellen i noen bydeler i Oslo. Forskjellen er at SV, med Inga Marte Thorkildsen i spissen, har endret prosjektets retning radikalt, eller mer korrekt; brakt tillitsreformen tilbake til intensjonen fra Ivar Johansen, og bystyrets vedtak. Endring-en er at prosjektet utfordrer bestiller-utførermodellen, og legger til rette for aktiv medbestemmelse både fra ansatte og de av byens befolkning som bruker hjemmetjenester.

Bare for å ha sagt det også; Det kan godt hende at elementer fra Buurtzoorgs driftsmodell vil være hensiktsmessige å ha med seg i utform-ingen av det som nå omtales som Tillitsreformen. Det viktigste siktemålet med en tillitsreform er likevel ikke nok en kostbar omorganisering, men å gi de ansatte mulighet til å bruke sitt faglige skjønn og svare på brukerens behov i en større utstrekning. Dette er det de har fått til i København med deres «tillidsdagsorden», og det er dette Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo slåss for og vil fortsette å slåss for.