Kvinnefiendtlige innvandringsregler

Siden denne regjeringen kom til makten har den foretatt flere endringer i utlendingsloven. Noen av disse kommer til å få alvorlige konsekvenser for norske borgere og svekke rettssikkerheten til mange minoritetskvinner, skriver Fakhra Salimi leder for MiRA-Senteret.

29.04.2015 av Fakhra Salimi, MIRA-sentreret
Sist oppdatert: 12.09.2016

Da Norge strammet inn innvandringspolitikken på 80-tallet, innførte daværende regjering en 3-årsregel i familiegjenforeningssaker. Regelen innebærer at nyankommet ektefelle er avhengig av at ekteskapet holder i tre år for å få permanent oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. 3-årsregelen er i praksis en 4-årsregel, og det må dokumenteres at ekteskapet fortsatt består når man søker permanent oppholdstillatelse. Dette skaper en ubalanse i maktforholdet mellom ektefellene. Kvinner som opplever fysisk eller psykisk vold i ekteskapet, blir i praksis tvunget til å bli i et voldelig ekteskap i redsel for å bli utvist fra Norge.

MiRA-Senteret har kritisert 3-årsregelen fordi vi mener at loven er kvinneundertrykkende og ikke tar tilstrekkelig hensyn til innvandrerkvinners rettssikkerhet. FNs kvinnekomité har også vært kritiske til denne regelen, og støttet vårt forslag om at regelen fjernes eller forkort-es til ett år. Nå ønsker den sittende regjeringen å stramme regelen inn enda mer, og øke botidskravet fra tre til fem år.

I høringsnotatet begrunner Justis- og beredskapsdepartementet forslaget med at de mener at tre års opphold i Norge gir en begrenset tilknytning til riket, og at hensyn til kontroll og til regulert innvandring veier tyngre. Dette viser en uheldig utvikling i norsk politikk hvor kontroll er blitt viktigere enn rettigheter. Dette vil få alvorlige konsekvenser for oss alle, men særlig vil innvandrerkvinners rettssikkerhet og vern mot vold i nære relasjoner svekkes ytterligere.

Selv om utlendingsloven er kjønnsnøytral, rammer den i praksis flere kvinner enn menn. Kvinner rammes også fordi de er sårbare i et nytt land, mangler sosiale nettverk og oftere blir utsatt for fysisk og psykisk vold i nære relasjoner. MiRA-Senteret mener at innvandrerkvinner som får opphold på grunnlag av familiegjenforening er lovlige innvandrere. Derfor må de ha samme rett til beskyttelse av likestillingsloven og straffe-loven som alle andre borgere – fra dag én. I realiteten overprøves og annulleres disse kvinnenes rettssikkerhet av utlendingsloven.

Utlendingsloven er en fullmaktslov. Dermed kan den til enhver tid sittende regjering endre lovens praksis via forskrifter, og gjennomføre den innvandringspolitikk de mener er hensiktsmessig. Med en ut-lendingslov med hovedfokus på å stenge flest mulig mennesker ute, blir respekt-en for menneskerettighetene svakere. Vi mener at i et menneske-rettighetsperspektiv er det hver enkelt innvandrer og flyktnings hel-hetlige rettssikkerhet som må være avgjørende for deres opphold i Norge. Hver eneste gang. Slik vi en gang hadde tradisjon for her i landet.