På tide med opprør mot bestiller-utførermodell

En vaktmester får bestilling på å bytte en pære i en barnehage. I barnehagen viser det seg også at en vask har begynt å dryppe. Kan han ordne det også? Nei, vaktmesteren har fast instruks fra politikernes bestiller-utførermodell, skriver Helene Bank.

15.03.2013 av Helene Bank, For Velferdsstaten
Sist oppdatert: 02.04.2013

Han må ha ny bestilling. Barnehagepersonalet synes vaktmesteren er en dust. Han går ut med bøyd hode, og vet at vaktmestertjenesten får dårlig ry for å være ineffektiv - selv om han følger instruksen.

Erfaringen over er fra bestiller-utførerkommunen Stavanger, men mange kjenner seg igjen. Politikeres styring over hvordan oppgavene skal gjøres handlingslammer dyktige fagfolk. Deretter kan de samme politikerne, og mediene, rope på kommersielle aktører.

Modellen har blitt innført av politikere i alle fargenyanser, stikk i strid med advarslene fra ansattes organisasjoner. Hvilke politiske farger har nå motet til å avvikle den?

Press for privatisering: Bestiller-utførermodeller (B/U) bygger på markedsliberal økonomisk tenkning om offentlig sektor: At offentlig sektor er preget av ineffektivitet, byråkrati, høye kostnader og for dårlig kvalitet, og at antatte egeninteresser blant ansatte i utførerleddet fører til manglende effektivitet. Videre hevdes det at for tett kopling mellom politikere og embetsverk gir svak styring og uklare ansvarsforhold. Dette er rene påstander.
Offensiven for modellen kom i en tidlig fase av markedsreformene i offentlig sektor, også i Norge. «Modernisering», «effektivitet» og «fornying» var begrepene som ble brukt. Kritikere kunne da stemples som motstandere av framskritt og effektivitet.

Byråkratiet eser ut, tjenestene skvises: Evalueringer av metodene har imidlertid aldri tallfestet reelle gevinster, verken økonomisk eller styringsmessig. Tvert imot. De konkluderer svært ofte med at der innsparinger har skjedd i utførerleddet, har kostnadene i bestillerleddet (administrasjonen) økt mer enn innsparingen.

Konsulentene bryr seg ikke med fakta: Deloitte har sett på bestiller/utfører-modellen i helse- og omsorgstjenesten. Studien er omfattende, og blant mange vanskelige ord skjuler disse funnene seg:

• Mange kommuner og bydeler har redusert tydelige skiller mellom bestiller og utfører, og valgt mer integrert forvaltning med rammefinansiering.
• De som har minst grad av B/U er oftest mest effektive og har bedre kostnadskontroll.
• «Hovedinntrykket fra intervjuene er at incentivet til forebyggende innsats først og fremst ligger i den enkelte medarbeiders faglige stolthet, og at det oppleves som riktig å jobbe for å forebygge funksjonssvikt, framfor at modellen i seg selv har påvirkning på dette», skriver Deloitte.

Deloitte velger ikke å ta fakta alvorlig. De baserer sine anbefalinger på de luftige teoriene om modellen framfor på erfaringene, og anbefaler stykkpris og B/U i norske bykommuner.

Sunn fornuft tilsier avvikling av bestiller-utførermodeller.Sarpsborgsluttet med B/U i 2009. Fokus på helhetlig styring og effektivitet lå til grunn for organisasjonsendringen. Modellen vanskeliggjorde et godt folkehelsearbeid.

Allerede i 2002 kvittet Skottland seg med modellen i helsesektoren. De valgte rammefinansiering med overordnete politiske mål for folkehelse. Når de ikke skulle konkurranseutsette, var det ingen grunn til å fortsette.

I LOs handlingsprogram 2009-2013 kalles alternativet for Medarbeiderinitiert omstilling (MIO). Der står medarbeidernes kunnskaper, motivasjon og engasjement i sentrum. Mange av Fagforbundets tillitsvalgte har erfart dette fra modellkommunene, kvalitetskommunene og Saman om ein betre kommune-programmet.