Flere språk som ressurs

Språk er nøkkelen til kommunikasjon og læring. Det må tas på alvor av alle som jobber med mennensker, ikke minst ansatte i barnehager og skoler, skriver Kristin Halvorsen.

13.02.2013 av Kristin Halvorsen
Sist oppdatert: 07.08.2013

Å skrive og lese, og å kunne uttrykke seg muntlig, er grunnleggende ferdigheter alle skal lære fra starten av. Å kunne kommunisere godt er avgjørende for skolegang og senere arbeidsliv, men også for å kunne delta i samfunnet og ha styring over eget liv.

I 2013 feirer vi språkåret. Da ser vi på språk i Norge. Både bokmål, nynorsk og samisk, men også minoritetsspråkene. Det siste er viktig, fordi en del av dem som bor i Norge har et annet morsmål. Regjeringens utgangspunkt er at flerspråklighet er en ressurs.  I en verden med økende mobilitet er språkferdigheter og interkulturell kompetanse en styrke. Samtidig er det krevende, både for den som kommer til Norge og for det samfunnet som tar i mot. Derfor er dette et viktig tema for norsk barnehage- og skolepolitikk.

Om lag elleve prosent av elevene i grunnskole og videregående har innvandrerbakgrunn. Mangfoldet er derfor en naturlig del av barnehagen og skolens virksomhet.  At mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet, er et av prinsippene som ligger i stortingsmeldinga om integrering, som ble lagt fram i fjor.  

Der ble det slått fast at verdier som demokrati og toleranse skal formidles i barnehage, skole, voksenopplæring og høyere utdanning. Alle skal føle seg sett, inkludert og verdsatt. En ny undersøkelse viser at det å sikre et godt og inkluderende læringsmiljø, er særlig viktig for minoritetsspråklige elevers læringsutbytte.

Et prinsipp i norsk skolepolitikk er tidlig innsats. Det handler blant annet om å bruke barnehagen som en arena for språklæring. Derfor tilbys gratis barnehage i flere bydeler med høy minoritetsandel i Oslo og flere andre kommuner. Dette gir barna språktrening før de begynner på skolen. I tillegg får nyankomne elever kartlagt språkferdighetene sine, og om mulig et tilpasset opplæringstilbud.

Å legge til rette for språklæring og god integrering krever bevissthet hos politikere, barnehagemyndighet og skoleeier, og hos alle ansatte ute i barnehagen og skolen. Det kreves også kompetanse for å håndtere dette. I integreringsmeldinga varsler vi derfor et kompetanseløft på dette området for ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, inkludert de som underviser voksne. 

Å beherske eget morsmål er viktig for barnets identitet, men også for barnets utvikling. Forskning viser at det å beherske morsmålet godt, gjør det lettere å lære andre språk. Derfor har elever i grunnskole og videregående opplæring som har behov for det, rett til morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring.

Språklige ressurser må utnyttes bedre. Det er stor variasjon i hva slags fremmedspråkstilbud som gis i grunnopplæringa. Regjeringa oppfordrer skoleeiere til å tilby opplæring i andre fremmedspråk enn bare de tradisjonelle europeiske språkene.

I tillegg arbeider vi med å utvide antall språk en kan ta eksamen i som elev eller privatist i videregående opplæring. Å tilby tospråklige, digitale læringsressurser, kan også bidra til at barn og unge får utnyttet og utviklet sin språklige kompetanse. Det statlige nettstedet Tema morsmål gir tilgang på digitale læringsressurser på 37 språk og er fortsatt under utvikling.

Språk er nøkkelen til kommunikasjon og læring. Det må tas på alvor av alle som jobber med mennensker, ikke minst ansatte i barnehager og skoler.