Spillereglene i arbeidslivet er under press
Landene i Europa rammes av økonomisk krise. Folk mister jobbene og kastes ut av husene sine. Ungdommene får ikke jobb og ungdomsarbeidsledigheten ligger mellom 20 til 40 prosent. Det snakkes om en tapt generasjon.
25.01.2012
av
Jan Davidsen
Sist oppdatert: 31.01.2012
Mange har funnet veien til Norge i håp om å få
seg jobb det siste halve året. Innvandringen fra
Sør-Europa øker kraftig, selv om antallet som jobber
her er lavt, sammenliknet med for eksempel svensker og polakker.
Det er klart at så stor arbeidsinnvandring gir ekstra
utfordringer i arbeidslivet og LO og fagorganisasjonene må
øke oppmerksomheten rundt lov- og avtaleverket som skal
beskytte alle arbeidstakere mot sosial dumping og utnytting.
Det er dessverre mange eksempler på at utenlandsk
arbeidskraft utnyttes i Norge. Et grelt eksempel er saken om de
polske renovatørene som Fagbladet avslørte for et
års tid siden. De kom til Norge og ble ansatt som vikarer av
renovasjonsselskapet RagnSells som tømte søppel i
Asker. Arbeidstakerne måtte jobbe opp til 70 timers
arbeidsuke. Til slutt fikk noen sparken fordi arbeidsgiveren deres
ikke synes de jobbet fort nok. Flere ga opp og sluttet, mens andre
ble sykemeldte. Litauere ble hentet inn for å gjøre
jobben raskere. Stor var de polske arbeidstakernes overraskelse
over at slik rovdrift var mulig i Norge, landet de hadde
hørt så mye positivt om.
Adecco-skandalen på Ammerudlunden sykehjem har de aller
fleste hørt om. I tillegg til ulovlige turnuser og at
personalet overnattet i kjelleren, betalte Adecco de ansatte for
lite. Mange av Fagforbundets medlemmer fikk tilbakebetalt store
summer etter at Adecco innrømmet at ansatte ikke hadde
fått betalt for overtid. Adecco mistet sykehjemskontraktene
sine i Oslo kommune, lovte bot og bedring og å lønne i
henhold til tariffavtalene. Mens dette skrives beskyldest
Adecco for å lønne vikarer i Ski kommune etter feil
avtale, en avtale som gir vikarene langt lavere lønn enn de
som er ansatt i kommunen i de samme jobbene. Vi er ikke overrasket
over at bemanningsbyrået forsøker seg igjen.
Det viser hvor viktig det er at kommunene selv følger opp de
avtalene de inngår. Erfaringene viser oss at det beste hadde
vært om man unnlot å bruke bemanningsbyråer, men
hadde sin egen vikarpool med faste ansatte. Parallelt med
situasjonen som bemanningsbyråene skaper i arbeidslivet,
går debatten om vikarbyrådirektivet. Tilhengerne mener
at direktivet er viktig for å sørge for ryddige
forhold i vikarbransjen. Fagforbundet mener det motsatte; vi
trenger ikke å rydde vei for midlertidige ansettelser og
vikarer. Det er hele, faste jobber med skikkelig betalt vi
trenger.
Kommunene og offentlig sektor har et betydelig ansvar for å
overholde reglene i arbeidslivet og skal være et bolverk mot
useriøse aktører.
Vi går mot et hovedtariffoppgjør og med dette
bakteppet øker forhåpentligvis forståelsen for
tariffoppgjørenes betydning. Den norske modellen med
sentrale oppgjør hvor partene i arbeidslivet forsøker
å komme til enighet om lønns- og pensjonsavtaler,
hvordan få hele, faste stillinger og tiltak mot sosial
dumping, er den beste garantien mot utnytting av arbeidstakerne og
et brutalisert arbeidsliv.