Dagens "tatere"

Hvordan kan statsråden som har ansvar for anti-diskriminering åpne for kontrollvirksomhet basert på nasjonalitet og etnisitet? spør Anita Rathore.

13.10.2009 av Anita Rathore, OMOD
Sist oppdatert: 19.10.2009

 

Regjeringen vil kartlegge omfanget av omskjæring. Lier og Drammen kommune er valgt ut som forsøkskommuner til å underlivssjekke barn med bakgrunn fra enkelte afrikanske land.

Etter mange år der kampen mot omskjæring har vært et viktig satsingsområde, og der store ressurser er brukt for å motvirke omskjæring, er lite gjort av myndighetene for å samle kunnskap om omfang. Derfor vil familier med bakgrunn fra land hvor omskjæring er utbredt få et brev om underlivsundersøkelse.

Familier i vårt land vil få et brev der de blir gjort oppmerksomme på at de mistenkes for å ha begått et lovbrudd. Dette utelukkende på grunn av deres nasjonale eller etniske bakgrunn. På bakgrunn av denne mistanken oppfordrer myndighetene familiene til å stille sine barn til disposisjon for underlivssjekk for slik å få bevist sin uskyld. Velger man å ikke benytte anledningen til å bevise sin uskyld kan det gi grunn til mistanke om at lovbrudd har funnet sted. 

Vi overraskes over at myndighetene velger å starte i denne enden. Det foreligger faktisk ganske mye kunnskap. De siste årene har mange barn fått underlivet kontrollert på grunn av mistanke om omskjæring. Tilbakemeldingen fra barnevernet en del steder er at terskelen er svært lav for å iverksette kontroll, og at funnene har uteblitt. Altså flere år med mange kontroller og ingen treff.

Hadde ikke myndighetene vært tjent med å bygge opp kunnskap gjennom å telle antall kontrollsaker de siste fire årene? En gjennomgang av barnevernet, politiet, helsevesenet og andre offentlige instansers rutiner, bekymringsmeldinger og kontrollutførsel ville også gi mer kunnskap. Hvorfor ønsker ikke myndighetene å se på den kunnskapen som finnes? Det er en forestilling om at omskjæring er svært utbredt i Norge - vil kunnskap som ikke bekrefter dette bildet være uinteressant? 

Barnets beste er et argument som brukes. Hvor blir det av bekymringen for barnets beste i kjølvannet av en kontrollepisode, og særlig der foreldrene har blitt kastet i fengsel? Mye kan læres av måten norske myndigheter behandlet taterne og deres barn på i forrige århundre. Med bakgrunn i gode intensjoner om å hjelpe, helliggjorde målet midlene. I etterkant har historien vist at mange av tiltakene var uriktige. Har ikke myndighetene lært noe av måten de behandlet taterne på? 

At statsråden med ansvar for barns ve og vel i vårt land ikke klarer å se helhetlig på barns beste når annen nasjonalitet og etnisitet enn norsk er en del av bildet, gir grunn til bekymring. At samme statsråd har ansvar for anti-diskriminering i Norge gir enda større grunn til bekymring. For hvordan kan noen som har ansvar for anti-diskriminering åpne for kontrollvirksomhet basert på nasjonalitet og etnisitet?