Til hovedinnhold

Ny storforening for Ålesund og omegn

Anne-Mari Skarbø, leder i Fagforbundet Haram-Sandøy og Michael Werner, hovedtillitsvalgt og leder i Storfjord, er allerede i gang med møter for å etablere storforeninga.

Anne-Mari Skarbø, leder i Fagforbundet Haram-Sandøy og Michael Werner, hovedtillitsvalgt og leder i Storfjord, er allerede i gang med møter for å etablere storforeninga. (Foto: Nina Monsen)

Fem kommuner skal bli til Nye Ålesund kommune i 2020. Men Fagforbundet danner ny storforening allerede i februar.

01.12.2017 av Nina Monsen, Omstilling
Sist oppdatert: 08.12.2017

– Vi ville være i forkant av arbeidet med kommunereformen. Vi føler oss bedre rusta hvis den nye foreninga er oppe og går før selve sammenslåinga skjer, sier Ann-Mari Skarbø, leder i Fagforbundet Haram-Sandøy.

– Det blir mye arbeid og mye som må samkjøres i forbindelse med kommunereformen. Vi ville ha en felles stemme opp mot arbeidsgiver og mot politikerne for bedre å takle kommunereformen, legger Michael Werner, hovedtillitsvalgt og leder i Storfjord, til.

Skarbø mener at prosessen har vært særlig spesiell for Haram kommune, som ble tvunget med i sammenslåingen med Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund.

– På et ekstraordinært årsmøte ble det bestemt at Haram-Sandøy skulle bli med i den nye store fagforeningen, uavhengig av hva som ble det endelige utfallet for Haram kommune i kommunereformen, forteller Skarbø.
De tre foreningene som slår seg sammen er Haram-Sandøy, Storfjord (Ørskog og Skodje) og Ålesund.

Nødvendig med koordineringsledd

Skarbø og Werner forklarer at det i forbindelse med kommunereformen og fagforeningssammenslåingen er dannet et interimsstyre og et koordineringsledd. Disse består av lederen og nestlederen fra hver forening, og en hovedtillitsvalgt fra hver kommune. Koordineringsleddet jobber mot arbeidsgiver, og interimsstyret har ansvaret mot fagforeningen.

– Hvis saken gjelder noe som har med arbeidsgiver å gjøre, er det møte i koordineringsleddet, og er det fagforeningsretta er det møte i interimsstyret. Det er de samme folkene som sitter der, men vi har to ulike møter med hver sin protokoll, forklarer Skarbø.

Det har allerede vært avholdt flere møter i koordineringsleddet og for interimsstyret.

– Mange skal ytre seg og det er tidkrevende å ha møter i koordineringsleddet. Samtidig er det betryggende for den personen som skal tale Fagforbundets sak i partssammensatt utvalg og ha støtten fra koordineringsleddet i ryggen, sier Werner.

Ifølge vedtektene til Fagforbundet skal det dannes koordineringsledd når arbeidsgiver gjør noe som berører flere fagforeningen, som for eksempel en kommunesammenslåing. Koordineringsleddet sikrer at alle er med og diskuterer seg til enighet om hva representanten i partssammensatt utvalg skal mene.

Fra neste år vil den nye foreninga sikre at representanter fra småkommunene blir like involverte som dem i den store kommunen. Da er det ikke lenger behov for koordineringsledd.

Flere fordeler

Utover arbeidet med kommunereformen er det flere andre fordeler ved å bli storforening, ifølge Skarbø og Werner.
– Vi får flere ressurser. I dag har ingen av foreningene seksjonsstyrer. Nå får vi en fra hver kommune i hvert seksjonsstyre, sier Skarbø.

Werner håper en stor forening gjør det lettere å trekke til seg engasjerte folk, men han understreker samtidig at det er viktig å være bevisst på hva man kan miste som stor forening.

– Mange medlemmer frykter at tradisjonene som de små foreningene har bygd opp over lang tid skal forsvinne. En del av handlingsplanen for 2018 blir å bringe tradisjonen fra de små foreningene videre, og danne egne klubbstyrer for å ivareta medlemmene ute i distriktene, avslutter Werner.

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?