Meter for meter ryddes Laos for klasebomber

Hvert åttende minutt falt det amerikanske klasebomber over Laos under Vietnamkrigen i perioden fra 1964 til 1973. Totalt mer enn 260 millioner klasebomber. Da Fagforbundet besøkte landet og Norsk Folkehjelp Laos (NPA Lao) i februar møtte vi laotere som kunne fortelle om redselen de levde under da bombene falt, vi lyttet til hvordan de gjemte seg i huler og skyttergraver, om døde og skadde, om mangelen på mat, om et helvete på jord.

23.02.2019 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 23.02.2019

Hverdagen er fremdeles fylt med frykt

Det er først når vi er på markene i landsbyen Natandong hvor Norsk Folkehjelp rydder at vi ser hva den massive bombingen betyr. Til tross for at bøndene selv har plukket opp udetonerte klasebomber gjennom flere år, er det groper tett i tett hvor det er fjernet splinter fra bomber, andre steder står det pinner der hvor udetonerte klasebomber har blitt fjernet eller skal fjernes.

– Det gjør inntrykk at bøndene her lever med faren for å bli skadet av klasebombene hver dag, dag etter dag, år etter tiår så lang tid etter krigen, sier Svend Morten Voldsrud, Arbeidsutvalget.

Vi ser Norsk Folkehjelps dyktige eksplosivryddere går systematisk til verks med detektor og spade. Det piper overalt.  

– Hver gang det piper, kan det være en udetonert klasebombe. Når spaden settes forsiktig ned i bakken, gjør eksplosivrydderne det med fare for eget liv. Det er imponerende at de holder ut å leve med faren og er så drevne at det ikke har skjedd ulykker, forteller Voldsrud.

 

Effektivitet og sikkerhet

Operasjonsleder Lars Ulric Eriksson i NPA Lao bekrefter at sikkerheten til de ansatte settes i høysetet og arbeidet med ikke-teknisk og teknisk kartlegging og rydding utføres uhyre nøyaktig. Arbeidet er tidkrevende, men har likevel skutt fart ved at Norsk Folkehjelps metode har blitt standardisert for all kartlegging av udetonerte eksplosiver i landet.

Det er beregnet at det ligger rundt 80 millioner udetonerte klasebomber igjen. Det er en umulig oppgave å få fjernet dette, det viktigste er å få kartlagt beliggenheten i befolkede områder og få ryddet slik at det laotiske folket kan leve mest mulig i trygghet når de dyrker jorda og sender barna på skolen.

– Det er mye å ta innover seg og mye å fordøye, både av alt det positive vi har opplevd, og alt det horrible vi har sett at klasebomber fører med seg. Jeg er glad for at Fagforbundets langvarige støtte til Norsk Folkehjelps arbeid i Laos og er ikke i tvil om at det må vi fortsette med.

 

Klasebombekonvensjonen

Norsk Folkehjelp er den største internasjonale organisasjonen på humanitær nedrustning i Laos, og spilte en avgjørende rolle for å få til et internasjonalt forbud mot klasebomber.  Klaseammunisjonskonvensjonen ble vedtatt i 2008 og trådte i kraft i 2010.  Det første statspartsmøtet ble gjennomført i Laos i november samme år, og Laos ratifiserte konvensjonen året etter.

Konvensjonen forbyr bruk, produksjon og lagring av klasebomber, og at våpenlagre ødelegges innen åtte år.  Landene skal rydde opp klasebombeinfiserte områder innen ti år, og land som har brukt klasevåpen skal bistå med hjelp til ofre og ofrenes familier og lokalsamfunnet.

I dag har 108 land sluttet seg til konvensjonen og av dem har 105 ratifisert konvensjonen. Skuffende nok er ikke USA blant dem. Begrunnelsen er at de per i dag ikke har funnet opp et like effektivt våpen som gir mindre skader enn klaseammunisjon.

  

De ansvarlige bør ha ansvaret for å rydde opp

Stein Guldbrandsen, Arbeidsutvalget, har fulgt Fagforbundets samarbeid med Norsk Folkehjelp siden det startet i 2009. Guldbrandsen er stolt over at den jobben NPA Lao gjør, men mindre imponert over USAs bidrag.  Laos har forpliktet seg til at landet skal være ryddet for klasebomber innen 2020. Ryddet vil si trygt nok. Landet er nødt til å be om utsettelse. Oppgaven er for stor.  

– Norsk Folkehjelp får økonomiske midler fra USA. Men dette endret ikke på at det er forstemmende å se ødeleggelsene den amerikanske krigføringen har ført til. Sett opp mot omfanget av bombingen, har de har bidratt relativt lite for å rydde opp. De som er ansvarlige bør ha ansvaret for å rydde opp, fjerne mest mulig forteste mulig, sier Guldbrandsen.

– Norge som er pådriver for klasebombekonvensjonen, bør legge press på USA og opprettholde et anstendig bidrag selv, avslutter Stein Guldbrandsen.

 

Les mer om prosjektet på Fagforbundets Laos-side