Fagforbundet besøker Laos
Det er fire år siden sist Fagforbundet hadde en delegasjon på besøk i Laos. I ti år har forbundet støttet arbeidet Norsk Folkehjelp gjør med å rydde klasebomber i dette hardt prøvede landet i Sørøst-Asia.
13.02.2019
av
Kari-Sofie Jensen
Sist oppdatert: 21.02.2019
Fra Fagforbundet deltar Laos-ambassadørene Sara Bell og Stig Aas-heim, sammen med Svend Morten Voldsrud og Stein Guldbrandsen fra AU. Velkomsten har vært varm, både når det gjelder hjertevarme og vær. Ulric Eriksson har faglig ansvar for fjerning av klasebomber i hele Laos. Under seg har han et personale på ca. 310 bomberyddere, hvor kun seks er utlendinger som han selv.
Stolt av teamet
– Vi takker Fagforbundet for støtten. Det arbeidet vi i Folkehjelpa gjør her har stor betydning for folket. Og jeg vil si at en av de store gledene ved å jobbe i Laos er folket og medarbeiderne mine, sier Eriksson.
Han har jobbet med å fjerne miner og bomber i tolv forskjellige land, men er ekstra stolt av teamet sitt i Laos.
– De er et veldig hardtarbeidende folk, og de er dedikert til arbeidet sitt. Laotene organiserer seg i storfamilier og er respektfulle og snille med hverandre. De er spesielt gode på å jobbe sammen i team og leve i team, forteller han.
Takknemlige landsbybeboere
I landsbyen Natandong treffer vi beboere som har levd på den livsfarlige marka i over førti år. Amerikanerne slapp bomber hvert åttende minutt, døgnet rundt i ti år, i gjennomsnitt. Eksplosivene ligger fremdeles tett i tett, men teamet jobber systematisk og klarerer bit for bit.
For folket betyr det at de i tillegg til å dyrke litt grønnsaker til eget bruk, kan dyrke ris de kan selge. Det igjen betyr at barna kan få utdanning. Og ikke minst – de behøver ikke være redde lenger.
Vil ikke viderføre sinne
Vi snakker med en bonde som viser oss sine skader. Fragmenter av klasebomber har kapslet seg inn i kroppen hans, og den høyre hånda er helt deformert. Men han er ikke sint.
– Vi kan ikke være sinte lenger. Dette er lenge siden. Vi må ikke videreføre sinne til barna våre. Det er jo det som skaper krig. Kreftene må vi bruke på å utvikle oss, landsbyen og landet vårt, sier han.
