Fokus Palestina: Brytes systematisk ned

Ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Oslo, Irene Einan, var for noen måneder tilbake i Palestina. Dette er hennes historier (del 1).

17.01.2018 av Steinar Ottesen
Sist oppdatert: 18.01.2018

Skrevet av Irene Einan. Ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Oslo.

Året er 2017 og måneden er oktober. Bare en liten måned før president Donald Trump anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad var jeg på studietur til Palestina. Forventningene og tankene før avreise var mange, men jeg forventet først og fremst å bli forbanna. Ja faktisk, fly forbanna. Det tok ikke lengre tid enn nøyaktig 180 minutter etter vi hadde landet før jeg kjente blodet ruse gjennom kroppen i en vill fart. Hver dag og natt i 11 døgn kjente jeg på samme følelse flere ganger om dagen. Denne følelsen kjenner palestinerne på hvert sekund hele livet sitt.

Opprøret skal brytes ned fra ung alder

Vi møtte mange mødre på Vestbredden. Hadde ikke deres sønner eller døtre blitt arrestert før fylte 12 år, var det bare et spørsmål om tid. Tiden barna skulle ha brukt på lek, lekser og skolegang blir de frarøvet. Midt på natten stormer store, tungt bevæpnede israelske styrker med hunder inn i hjemmet og arresterer barnet. Hvis mor og far spør hvorfor barnet blir arrestert er det barnet som får straffen. Bind for øyet, fotlenker, håndjern, to slag i ansiktet og to slag i magen senere er barnet fastlåst til gulvet i bilen til de israelske styrkene. Da arrestasjonene blir gjennomført midt på natten, har ikke avhørsrommene åpnet enda, og de kjører rundt i sirkler eller parkerer i en av de nærliggende ulovlige bosetter landsbyene, og plasserer barnet ute på bakken. Brutalt. Arrestasjonene utføres på natten for å la palestinerne vite de ikke er trygge. Ikke i sitt eget hjem. Ikke i sin egen seng. Noen ganger arresterer de ingen, bare tar seg inn i hjemmet, og driver jevnlig og systematisk psykologisk terror.

Mor og far føler seg hjelpeløse. Hva skal de gjøre? De fikk ikke hindret arrestasjonen og vet ikke hvor barna er. Søvnproblemer utvikles og noen må ty til piller for å holde roen. Hvorfor ble barnet arrestert? Mange av de palestinske landsbyene er omringet av ulovlige israelske bosetninger som blir beskyttet, beskyttet mot palestinerne. Militæret leverer garantier for at okkupantene er trygge fra «terroristene», men hvordan kan man garantere noe sånt? Full beskyttelse for en hel ulovlig bygd landsby? De truer barn med å være tystere. Palestinerne må jobbe, israelerne har jobb til dem. Om ikke barnet gir en liste med navn kan onkelen bli fratatt jobben på den lokale israelske plantasjen. En liste med navn på klassekamerater, naboer og venner som kaster stein, enten de har gjort det eller ikke.

Astrid Hauge Rambøl

Barnet kommer ut fra fengselet

Hvem kan stoles på? Hvem tystet? Mor og far beskyttet ikke barnet mot det som skjedde. Barnet går ikke lengre på skolen, melder seg ut av det sosiale og blir innesluttet. Barnet har blitt truet til å signere på dokumenter på et språk som er uforståelig, og det er mest sannsynlig ikke det siste hebraiske dokumentet som blir signert. De arresterer barn så brutalt, for å hindre at de vokser opp store og sterke, menn og kvinner som viser motstand mot okkupasjonen. Palestinerne brytes systematisk ned. Det må ta slutt.