I tråd med folkeretten å anerkjenne Palestina
I dag er det 70 år siden FNs generalforsamling vedtok resolusjonen om delingen av Palestina mellom en jødisk stat og en araberstat. Israel ble opprettet i 1948. 137 FN-stater har per i dag anerkjent Palestina som en selvstendig stat. Norge hører til det lille mindretallet som fremdeles mener at tiden ikke er inne for en anerkjennelse. Norges begrunnelse er at kriteriene i folkeretten ikke er oppfylt så lenge det ikke er forhandlet fram en løsning.
29.11.2017
av
Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 29.11.2017
Laila Naraghi, riksdagspolitiker for Sosialdemokraterna, var rådgiver for den svenske utenriksministeren Margot Wallström da Sverige anerkjente Palestina som egen stat i 2014.
Naraghi var i dag invitert av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp for å dele Sveriges erfaringer med beslutningen om anerkjennelse.
Folkerettens kriterier for anerkjennelse er oppfylt
Sosialdemokratene hadde anerkjennelse av Palestina med i sitt valgmanifest i 2013. De folkerettslige kriteriene hadde allerede da blitt vurdert til å være oppfylt. Det var relativt liten diskusjon i partiet om dette, men det ble en del debatt i etterkant, fortalte Naraghi.
– Det fins et territorium, det fins en befolkning og det fins en regjering, sa utenriksminister Wallstrøm til pressen da Sverige anerkjente Palestina som egen stat høsten 2014.
Naraghi påpekte at kjernen i konflikten er Israels ulovlige okkupasjon og stadig nye bosettinger. Partene i konflikten er ikke likeverdige parter, det er en okkupant og en okkupert. Det er verdenssamfunnets plikt til å jevne ut maktforholdet slik at partene blir mer jevnbyrdige og reelle fredsforhandlinger kan komme i gang.
Sveriges avgjørelse om å anerkjenne Palestina var også ment til å bidra til mer framtidstro og spesielt gi unge palestinere mer håp om at et fritt Palestina kan oppnås med fredelige midler.
Den svenske avgjørelsen om anerkjennelse førte til at flere EU-land tok beslutninger om anerkjennelse.
En norsk anerkjennelse av Palestina vil ha stor betydning
Fagforbundet og Norsk Folkehjelp mener tiden er overmoden for en norsk anerkjennelse av Palestina som stat.
- Hvis det skal bli fred i Midtøsten må Palestina bli anerkjent som en selvstendig stat. Så lenge Palestina ikke er anerkjent, har de liten forhandlingsmakt. Og en fred på Israels premisser er ingen fred, sa Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Anerkjennelse er en naturlig videreføring av norsk politikk. Norge har stemt ja for palestinsk medlemskap i FN, norske myndigheter har offisielt begynt å omtale Det palestinske området for «Palestina» og siden 2011 har Palestina hatt egen ambassade i Norge.
Palestinerne er under sterkt press fra flere hold og konflikten er fastlåst. President Trumps administrasjon har varslet stengning av palestinernes kontor i Washington DC, mens Israel tviholder på en ekspansiv bosettingspolitikk. Over 7.000 nye boliger ble etablert i ulovlige bosettinger bare i 2017. Samtidig står flere palestinske lokalsamfunn på Vestbredden i fare for tvangsflytting. Dette tyder på at Israel ønsker å beholde kontrollen over Vestbredden. Det skjer selv om FN har slått fast at Israels bosettinger er ulovlige i henhold til folkeretten.
– Hvis okkupasjonen og den ulovlige bosetting får fortsette, betyr det slutten for målet om en palestinsk stat. Det finnes ingen rettferdig eller reelle alternativer til en tostatsløsning, sa Stein Guldbrandsen, medlem i Arbeidsutvalget i Fagforbundet.
Laila Naraghi mener at en norsk anerkjennelse vil bety mye, spesielt fordi Norge ikke har direkte økonomiske interesser i konflikten og vår rolle som fredsnasjon. Flere land vil kunne følge etter om Norge bestemmer seg for å anerkjenne Palestina.
Det viktigste er at vi forstår hva okkupasjonen innebærer av helt konkrete konsekvenser for det palestinske folket, sa Naraghi og roste Fagforbundets engasjement og ambassadørkorps for Palestina for den innsatsen de gjør for å bringe videre hva de ser og opplever på besøkene i Palestina. Etter selv å ha sett okkupasjonen på nært hold forstår man at den må opphøre. Folkeretten skal respekteres – og vi må holde fast ved folkeretten, avsluttet Laila Naraghi.