Håpet og drømmene lever

Saleh Taher fra Jayyous viser fram drivhusene han har bygd opp og jorda han dyrker. Etter at bøndene i landsbyen vant rettsaken i israelsk Høyesterett, ble israelerne tvunget til å flytte muren og de fikk mye av landet sitt tilbake. (Foto: Ingunn Eriksen)

Saleh Taher er 48 år. Han er en vellykket palestinsk bonde på Vestbredden. Han er fornøyd, men mangler noe vesentlig; frihet til å reise hvor han vil og nok vann.

07.03.2017 av Tone Zander
Sist oppdatert: 20.03.2017

Landet er karrig, steinete og virker tørt. Det er ingen elver, ingen innsjøer å se, men de underjordiske vannårene er mange. Og det er nok riktig; tomatene, agurkene og jordbæra strutter og er søte. Men likevel, alt hadde selvsagt vært en million ganger bedre dersom palestinerne hadde tilgang til til sine egne jorder og vannet som de eier.

Hvem er Saleh

Det er på Fagforbundets reise for Palestina-ambassadørene vi møter Saleh Taher. Han er aktiv og i ledelsen i Union of Agricultural Work Comittees (UAWC) i Palestina. UAWC er en organisasjon for bønder og fiskere. Sammen med broren er han en viktig person i den lille landsbyen Jayyous på Vestbredden. Landsbyen har 4500 innbyggere og 350 av dem er bønder. Saleh er resurssterk, har vært utholdende og klart seg gjennom de dramatiske og totalt uakseptable konsekvensene isralernes separasjonsmur har for bøndene. Gjennom innsatsen i UAWC har han bidratt til at de andre bøndene i byen har klart å komme på fote og, ikke minst få tilbake jorda si. Og det er faktisk en ganske hyggelig historie knytta til det.

Ingunn Eriksen

Saleh og sønnen Ehab (13) har planer, drømmer og håp for framtida. Kanskje blir Ehab bonde, kanskje blir han ingeniør, men akkurat nå er det fotball det hander om. (foto: Ingunn Eriksen)

Klarte å flytte muren

I motsetning til mange andre steder hvor israelerne stadig annekterer mer land, klarte innbyggerne i Jayyous, med hjelp av UAWC og støtte fra ulike organisasjoner, å vinne mye av landet sitt tilbake etter israelernes første forsøk på å tilrane seg mesteparten av eindommene deres. Det oppnådde de gjennom å føre rettsak i mange år og tilslutt vant de fram i israelsk høyesterett. Saleh og de andre landsbyboerne kunne begynne å drive all jorda si og bygge opp landet sitt igjen. Da var året 2013 og kampen hadde pågått siden muren ble satt opp i 2002.

Aldri gi opp

Salehs historie som bonde begynte da han var nitten år. Helst ville han studere og bli engelsklærer, men to hendelser knuste den drømmen, intifadaen i 1987 og morens død. Det var ikke noe land å arve, så Saleh begynte å arbeide for andre. Det gikk ikke lang tid før han skjønte at han kunne tjene bedre på å leie jord og jobbe for seg sjøl. Første investering var å leie jord og bygge drivhus. Etter hvert leide han mer jord og var godt i gang da det forferdelige hendte i 2002, israelerne bygde opp separasjonsmuren som de sjøl hevdet var en sikkerhetsmur mot angrep fra palestinske selvmordsbombere. Muren slanger seg gjennom landskapet der de bor og mellom jorda de dyrker. De fleste vannkildene ble utilgjengelig. Jorda til Saleh ble med ett utilgjengelig, og han måtte ta lange omveier for å komme dit. Det var ekstremt vanskelige tider fram til 2005, og selvsagt også i de ti neste åra det skulle ta før Saleh fikk jordene sine tilbake på sin side av muren.

Jorda frigis

Da bøndene i Jayyous vant rettssaken, måtte israelerne trekke muren bakover og gi jorda tilbake. Saleh hadde ikke nok penger til drive rettssak på egne vegne og han måtte vente helt til 2015 før han fikk sin jord tilbake. Etter det har det gått unna. Saleh har leid stadig mer jord og satt opp tre drivhus til. Han dyrker tomater, agurker, avokado, kål, timian, guava og mye mer.

I murens skygge

Som de andre vi har snakket med, forteller Saleh om hvor tungt det er å drive jordbruk i skyggen av muren. Mange av grønnsakene er skjøre, og når man stoppes på grenseovergangene, enten måtte vente i mange timer, eller bli sendt hjem igjen, skal det ikke mye til før de ikke lenger kan selges. Markedene er blitt færre og vanskeligere å nå fram til. Noen ganger kan veien til Nablus, det viktigste markedet, bli stengt av israelerne i både to og tre dager. Resultatet er ødelagte grønnsaker og tapt inntekt. Ikke rart Saleh slåss for retten til arbeid og arbeidernes rettigheter. Og for et et fritt Palestina.

Drømmen om framtida

Livet er fortsatt strevsomt for Saleh og de andre bøndene på Vestbredden. Fortsatt ligger mye av jorda de eier og driver på den andre siden av muren. De opplever like mye urettferdighet og trakassering. Det er langt fram til livet er slik palestinerne har krav på og fortjener. Men det er lov å ha drømmer, og Salehs store drøm er å våkne opp til den dagen okkupasjonen er slutt. Han drømmer å få vannresurssene tilbake og frihet til å reise hvor han vil.

Og til oss sier han: - Vi vil alltid slåss for å bli kvitt okkupantene. Støtten fra dere og alle andre, er avgjørende for oss. Samarbeidet med dere åpner opp for nye tanker og nye muligheter.

Se Palestina-ambassadørenes blogger:

Les også: Palestinske kvinner står opp for kvinners rettigheter