Rørende møte med Aust-Agder / Telemarkhuset i barnebyen
I september har det vært en beskjeden økning av faste bidragsytere, Fagforbundet Aust-Agder hadde flest med 4 nye. Fagforbundet Aust-Agder har ansvar for et familiehus i barnebyen sammen med Fagforbundet Telemark. Barnebykontakten i Telemark, Linn Schistad Camara besøkte barnebyen og huset i september. Hun skrev ned tankene sine etter å ha møtt SOS-mor Rebeca og ungene for første gang.
06.10.2016
av
Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 11.10.2016
Obrigada, obrigada, obrigada!
Inne i huset er vi ventet, og vi tar alle små og store i hånden og sier navnet vårt. Til sist kommer Rebeca, SOS-mor i huset, smilende tar hun rundt oss og kysser i luften av hvert kinn, mens kinnene møtes. Hva sier man til et menneske man ikke kjenner eller kan språket til, men som en føler en forbindelse til, en respekt for og takknemlighet til?
Jo, jeg smiler, jeg blir rørt og sier masse positive ting på engelsk og håper at hun kanskje har hørt noen av ordene før. Slik at hun skjønner at jeg bare vil henne vel, slik at hun skjønner at hun gjør en viktig jobb som mange setter pris på. Ikke bare barna hun bor sammen med og som kaller henne mor. Men også vi som kommer langveis fra og som bare har sett bilder og hørt historier og som nå står midt i virkeligheten deres.
Som plutselig forstår hva ordene og bildene betyr. Som plutselig forstår hvordan et menneske kan bli så utrolig viktig og betydningsfull for andre. Som er med på å skape en helt ny fremtid for barn som trenger omsorg, grenser, å bli sett og som plutselig har blitt en del av noe. Og det noe, er en familie som vil komme til å markere en skillelinje mellom før og nå, og hvor fremtiden ser lysere ut enn på lenge.
Vi fra nord setter så uendelig stor pris på henne. Hun og de andre SOS-mødrene gjør noe som vi ikke makter. Hun har tatt et valg som vi ikke behøver å ta. Hun er med på å gi disse barna en trygg hverdag og en annerledes fremtid. Obrigada! Det første portugisiske ordet jeg lærte meg: Takk! Jeg håper at barnebyleder Pinto oversetter hvert talte ord og den dype respekten som ikke blir sagt høyt, men som speiler seg i det blikket møtes.
Ungene er fra 4 til 15 år, viser det seg, da vi sitter ved bordet litt seinere. Vi spiste middag som noen av de eldste jentene hadde laget i yrkespraksisfagene på skolen. Og som de lagde til oss når vi skulle komme på besøk.
SOS-moren er stolt. Ikke bare har hun unger som hjelper til med å lage middagen hjemme, men alle grønnsakene, fra poteter, gulrøtter, salat og tomater, er fra familiens egen kjøkkenhage utenfor. Selv høna var fra familiens inngjerding litt bortenfor huset. Rebeca viser oss stolt hagen etter lunsjen og forteller om det hun har plantet. Pinto kjenner ikke alle ordene på grønnsakene på engelsk, men vi får sett dem med våre egne øyne. Vi trenger ikke navnet på dem.
Noen av gavene blir åpnet og plutselig kommer jentene ut med et langt hoppetau. Jeg stiller meg klar med kameraet og tar bilder av hoppende, leende, glade barn. Uten noen organisering av ungene selv, var de i gang med lek og moro og hvor reglene var innforstått. Du hopper til du «blir», da må du slenge tauet. En av de to guttene i huset faller og ler der han ligger på ryggen med beina i været.
Vi går derfra og jeg merker at jeg smiler så kraftig at det nesten gjør vondt i kinnbeina. Jeg er andpusten i varmen. Ikke fordi jeg har hoppet tau, for jeg nøyde meg med å ta bilder. Jeg er andpusten fordi vi i et par timer ble innlemmet en stakket stund i en familie med en mor, en tante og ti barn. Hvor vi ble dratt inn i en verden som var ukjent for oss, men på tross av ulykkelige historier, danset, lekte og lo sammen med oss. Og da trengte vi egentlig ikke ordene, ikke glosene jeg fortvilet hadde forsøkt å lære meg. Da trengte vi kun latter, smil og blikk-kontakt.
Flere og flere vil bli fast bidragsyter til Barnebyen
Hittil i år har 599 personer ønsket å verve seg som fast bidragsyter til Fagforbundets SOS-barneby. Barnebykontaktene i fylkene kommer til å holde presentasjoner utover høsten, og antallet på nye bidragsytere er forventet å stige enda mer. Flest nye bidragsytere er det i Fagforbundet Hedmark med 86 nye, og i Fagforbundet Finnmark med 75 nye.
I Fagforbundet Aust-Agder er 112 faste bidragsytere og i Fagforbundet Telemark er det 125. Se septemberstatistikken for å se hvordan resten av fylkene og fagforeningene ligger an.